Stikkord: Tore Renberg

Beretningen om en varslet tragedie

Jeg gledet meg stort da jeg satte meg ned med denne lydboka. En roman av en forfatter som jeg har hatt enormt store lesegleder av siden jeg leste «Mannen som elsket Yngve» i 2003, og som jeg trofast har fulgt siden. En forfatter som har bak seg en hel liten gullrekke av gode bøker.

Denne historien finner sted i ei ikke navngitt bygd et sted på sørvestlandet i 2014. Her bor ekteparet Vibeke og Jørgen med sine to sønner. En ganske så gjennomsnittlig kjernefamilie. Jørgen er bokas fortellerstemme. En rund og lun mann som jobber i et bokollektiv for vanskeligstilt ungdom.
Vibeke er rektor på skolen i bygda, og Jørgens rake motsetning. Hun er engasjert i mye, er rett på sak, og mener mye om mangt. Og det meste mener hun sterkt.
Disse to menneskene, nærmest diametralt forskjellige, er dypt glade i hverandre og lever i et solid ekteskap fylt med kjærlighet både til hverandre og barna.
Rundt seg har de foreldre og søsken, barn av søsken, naboer og kjenninger. Et gjennomsnittlig bygdeliv med andre ord, ganske så idyllisk det hele.
Nabohuset har stått tomt ei tid. Men en dag ser det ut til å skje noe. Det er folk på visning. Inn i livet deres kommer Steinar. Han skal begynne som lege i kommunen. Han er gift med Liv Merete og de har en sønn. Han kommer brasende gjennom et hull i hekken til Jørgen. En stor, staselig kar med en uimotståelig aura rundt seg. Folk trekkes mot ham som møll mot lyset.
Fra denne dagen blir livet aldri det samme.

Ytre sett er denne boka noe så sjelden som ei stillferdig bok av Tore Renberg. De to siste bøkene hans, de om Hillevåg-gjengen, har vært alt annet enn stillferdige.
Men selv om den er stillferdig når det gjelder ytre handling kommer det allerede fra første side snikende inn en uhygge, en dirrende streng av ubehag. Et ubehag som følger meg gjennom hele historien, som er tilstedeværende på hver eneste side. En beretning om en varslet tragedie. Men hva?

Tore Renberg er en gudbenådet forteller.  Dagligdagse og tilforlatelige hendelser og gjennomsnittlige hverdagsmennesker blir til skjær magi i pennen til denne forfatteren. En lett slentrende stil med umiskjennelige renbergske brå kast slynger deg fortumlet avgårde, som på ei elv, med lange rolige partier der du driver deilig bekymringsløst omkring for så plutselig å komme i et vilt stryk du ikke vet om du vil komme helskinnet gjennom. Jeg koser meg glugg ihjel, humrer og ler når han leker med personene sine, for så like etter å sitte med en hard klump i magen og tårer i øynene. Mesterlig, Tore Renberg!

Boka hadde jeg som lydfil, lest av forfatteren selv. Og ikke bare kan han skrive, han er en glimrende formidler av egen tekst, noe som gir en ekstra dimensjon til fortellingen.

Andre bloggere om boka: BokBloggBerit, Tine Sundal, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, Min bok-og maleblogg, Artemisias verden. Beathes bokhjerte

Omtale av «Angrep fra alle kanter» ,«Skada gods»  og «Ingen tid å miste» , «Tollak til Ingeborg» av samme forfatter.

(Et lite PS til slutt. Jeg hadde akkurat postet dette innlegget og slo på tv-en. Og der sitter Tore Renberg i programmet Brenner & bøkene. Et fornøyelig intervju. Regner med du finner det i NRK sitt rikholdige arkiv.)