Chris, Eva, Sana, Vilde og Noora, hovedkarakterene.

 Skulle jo tro at påska er DEN STORE HØYTIDEN for en bokelsker. Men med barn, og ikke minst to sprudlende barnebarn på besøk var det aktivitet fra tidlig morgen. Derfor var overskuddet til å lese ganske fraværende. Så vi benket oss, vi fire voksne i huset, med beina høyt for å utforske fenomenet SKAM. Utstyrt med solide påskeegg og anselige mengder fordommer, i hvert fall fra min side. Klare for kleint fjortis-tv.

 

Men du verden hvor feil man kan ta av og til. Skammelig feil.
Og takk og lov for at nysgjerrigheten overvant fordommene denne gang.

Så her sitter jeg da, en aldrende mann som var russ for toogførti år siden med fullstendig hakeslepp og bare venter på fredag kveld og neste episode.

Eva og Jonas fra sesong 1.

 

William og Noora fra sesong 2.

 Det vil si, jeg klarer ikke å vente. Jeg har for lengst lagt seriens web-utgave inn som favoritt, og sjekker flere ganger om dagen etter oppdateringer i form av tekstmeldinger eller aller helst nye filmsnutter. Så seriens opphavskvinne, Julie Andem, har bommet totalt på en ting da hun uttalte i et intervju at hun var livredd for at serien skulle omfavnes av foreldregenerasjonen. Besteforeldregenerasjonen hadde hun nok i sin villeste fantasi ikke regnet med i det hele tatt!

 

For det er så forbaska godt tv, dette. En og annen scene føles litt småflau for en aldrende mann. Og en og annen klisjé vil det nødvendigvis være innimellom. Men mest av alt er det en serie som tar ungdom på det dypeste alvor. En serie med karakterer som er ett hundre prosent troverdige. En serie som viser en sminket helg og en usminket hverdag. Knallrød leppestift og kvisete morratryne. Med unge skuespillere man ikke skulle tro spiller, men er rollefiguren. Som spiller med hjertet uttapå kroppen og sjelen i hånda. Og det til tross for en ganske streng regi i følge opphavskvinnen. Imponerende.
Og det er så mange uforglemmelig scener. De står i kø. Med et for meg foreløpig høydepunkt når den sekstenårige Isak tar en gay-test på internett. Han er så usikker på sin egen seksualitet. Gripende.

Isak og Even i sesong 3.

 

Sana i sesong 4.

 Så!
Dette er ikke tanketomt fjortis-tv.
Tvert imot.
Det er et solid oppgjør med fordommene.
Det stiller viktige spørsmål.
Det belyser vanskelig tema.
Det gir ungdommen en stemme.
Det kan være med på å gi ungdommen et svar.

Jeg har i hvert fall blitt solid filleristet.