Kosekrim, men lite spenning
William Wisting står på farten til å ta imot årets politistudenter når han får et gulnet brev i hendene. Et brev som tar ham tilbake til en sak han hadde for mer enn tredve år siden, nærmere bestemt 1983. Da var han en relativt fersk politimann, nybakt far til tvillingene Thomas og Line, og lykkelig gift med sin Ingrid.
Den gang førte en tilfeldighet til at han dumpet opp i sin første sak som etterforsker. Vel, egentlig var han ikke etterforsker, men en vanlig politimann, slik at dette blir beretningen om hans første ordentlige sak.
En kjenning som pusser opp veteranbiler har fått nyss om en gammel bil i en låve og spør om Wisting kan hjelpe ham med å finne fram til eieren. Politimannen i ham våkner når han ser noe som kan minne om kulehull i den gamle bilen. Ganske tidlig fører sporene tilbake til en mystisk forsvinningssak fra 1925. Samtidig blir han involvert i et ran av en nattsafe i en lokal bank utført ved hjelp av en hjullaster. Lier Horst spenner altså opp et bredt lerret tidsmessig, fra i dag tilbake til 1983, og videre bakover til 1925. Et tidsspenn på nærmere hundre år, og som inneholder flere saker. Kan det være noen sammenhenger her når avstanden i tid er så enorm?
Dette blir først og fremst et hyggelig møte med en pur ung William Wisting, helt på terskelen av sin innholdsrike karriere. En politimann som ikke er tilfreds med å være med på vanlige rutineoppdrag, men som har en nysgjerrighet i seg, en helt tydelig innebygget intuisjon og et ønske om å få flytte opp en etasje i politihuset der de ordentlige etterforskerne holder til.
Som alltid gir Lier Horst oss et solid innblikk i politiets arbeid, der de små detaljene fører saken videre. I tillegg er det en fin tidskoloritt fra tidlig åttitall, der det røykes på kontorene, det klimpres på skrivemaskin med to fingre, det er bare fasttelefoner, tykke telefonkataloger i papir og noe så moderne som telefaks.
Ut av dette blir det en koselig krim, lettlest med god flyt, et troverdig persongalleri og et ganske finurlig plot med de nevnte tidssprangene. Men dessverre, videre spennende blir det aldri. Boka mangler nerve og temperatur. Underveis tenker jeg at dette ligner på den følelsen jeg hadde i barndommen da jeg leste Hardy-bøkene, underholdende men ufarlig. Jeg hadde både håpet på og forventet noe mer av en så dreven krimforfatter som Lier Horst.
Avslutningsvis en liten parentes for krimkjennere; Bokblogger (Bokbloggeir), og nå også krimforfatter Geir Tangen får en liten tribute i boka siden navnet hans blir brukt på en av personene.
Takk til Gyldendal som sendte meg boka.
Andre bloggere om boka: Artemisias verden, Reading Randi, My Criminal Mind, Bokbloggeir, ebokhyllami, Groskro’s verden
Link til omtaler av andre bøker av samme forfatter: Katharina-koden, Hulemannen, Blindgang, Nullpunkt (sammen med Thomas Enger), Det innerste rommet, Illvilje
 |
 |
Siste kommentarer