Robert Dugoni – Lysningen

Langtekkelig 

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra forlaget.)

Den tredje boka om Tracy Crosswhite på norsk. Og den følger oppskriften vi kjenner fra de to første bøkene; en sak i nåtid og en langt tilbake i tid.

Saken i nåtid bruker jeg ikke energi på å nevne, til det er den alt for blodfattig.

Saken fra fortiden, nærmere bestemt 40 år, innehar en viss nerve. Den handler om saken stedets sheriff aldri kunne glemme. Den 18 år gamle indianerjenta Kimi blir funnet død i elva. Selvmord lyder dommen. En dom sheriffen er uenig i, men ikke har mot nok til å opponere mot. Nå er han død, men har etterlatt saksmappen til sin etterfølger. Som igjen tar kontakt med Tracy.

Det blir en omstendelig etterforskning med iskalde spor og lite samarbeidsvillig lokalbefolkning, full av tekniske detaljer rundt gamle bilspor og falmede fotografier. Greit nok det, forsåvidt, men Dugoni roter det til med et utall intetsigende detaljer av dette og hint, så søvndyssende at de blytunge øyelokkene stadig forstyrrer lesingen. Men av og til våkner jeg, som når Tracy har en løpetur så tidlig på morgenen at hun må bruke hodelykt, for så å prise dagslyset som gjør det enklere å se!?

Forsåvidt har jeg en viss sympati med ideen til boka; resultatet av skjebnesvanger ungdommelig dumskap. Men det blir søtladent langtekkelig, og hva/hvem/hvorfor er innlysende hele veien fra start til mål.

Og selvsagt, det er jo  amerikansk dette, og da ryker det kraftig fra pistolløpet i finalen.

Jeg klarte å fullføre, men det holdt hardt …

Boka er oversatt av Morten Hansen.

Andre bloggere sin mening: Tine Sundal, Henning Bokhylle, Beathes bibliotek

Flere av Dugoni: Min søsters grav, Siste åndedrag, Kvinnen uten ansikt