Snikende uhygge

(Reklame: Boka har jeg mottatt som leseeksemplar fra Cappelen Damm.)

Vi skal til London, til The Grove – psykiatrisk institusjon, hvor Alicia på sjette året sitter innesperret etter å ha drept ektemannen med fem skudd i ansiktet. Siden har hun ikke sagt ett eneste ord – derav tittelen på boka.
Theo Faber er psykoterapeut, og når det blir en ledig stilling på The Grove søker han. Helt siden Alicia drepte ektemannen har Theo vært fascinert både av saken og den vakre kvinnen, og ikke minst av det faktum at Alicia aldri har fortalt hva som skjedde den skjebnesvangre kvelden.
Kan Theo nå inn til henne, og vil hun bli i stand til å fortelle?

Psykologisk thriller, altså. Og en skikkelig god en også.
God fordi den er skrevet i et ledig, flytende språk.
God fordi hovedpersonene har en passe spennende historie i bunnen.
God fordi oppbyggingen er solid og virker troverdig.
Og god fordi «Den tause pasienten» er den type thriller hvor uhyggestemningen kommer snikende, nesten umerkelig, med dagligdagse små hendelser som likevel har noe i seg, ørsmå detaljer som stadig peker framover mot noe uunngåelig, samtidig som disse små detaljene har feste i hendelser tilbake i tid. En fortid med voldelige fedre og undertrykte mødre hvor kjærlighet til barn er mangelvare.

En liten advarsel til deg som må ha masse action for at ei bok skal gripe tak – da vil du bli skuffet. Fordi det går sakte framover. Og hvis du da ikke gripes av den underliggende følelsen av iskald uhygge kan nok boka oppleves kjedelig.
Men det gjorde den definitivt ikke for meg.

Dette er den type historie du bør lese i godstolen en mørk kveld, i sparsom belysning mens regnet plasker mot vinduene og vinden uler rundt hjørnene. Da kommer historien snikende innpå deg, bakfra, uhørlig på sokkelesten, og du sanser en uforklarlig uhygge i rommet, nesten som noe fysisk, som en klam hånd som legger seg rundt nakken og en halvråtten ånde hvisker noe i øret akkurat idet du skal bla om til neste side som kanskje skal avsløre hvem som står bak.
Er det den du tror?
Sannsynligvis ikke …

Boka er oversatt av Line Gustad Fitzgerald.

Andre bloggere sin mening: Hverdagsnett, ebokhyllami