Gnistrende godt skrevet, men …

(Kortomtale nr. 2 av 6 av leste bøker denne sommeren.)

Fra forlagets hjemmeside:

«Rikke jobber som forsker og er lykkelig gift med ungdomskjæresten Åsmund. Sammen har de har barna Emma og Lukas, og en leilighet i Oslos beste boligstrøk. Da familien var på visning i firemannsboligen på Tåsen, falt alt på plass: her kunne livet bli helt perfekt. Harmonien brytes da naboen i etasjen over blir funnet drept. Eller var den brutt for lenge siden?

Ettersom firemannsboligen inntas av politi og presse blir det vanskeligere og vanskeligere for naboene å holde hemmeligheter og ugjerninger skjult for hverandre. Drapet på Jørgen angår dem alle, ikke minst Rikke, og i takt med at etterforskningen skrider frem konfronteres hun med hvor lite hun egentlig vet om de som lever vegg i vegg med henne.»

Psykologisk thriller, dette, en sjanger jeg har et litt ambivalent forhold til. Kanskje særlig fordi forlagene har hatt en økende tendens til å kalle bøker for nettopp dette, selv om thriller-aspektet ofte kan være nesten helt fraværende.

Hva så med denne?
Tja, vil jeg konkludere med, den har sine sider …

Og først og fremst har den for mange sider – bokstavelig talt – den blir for lang. Fordi det skjer én ting som alt skal dreie seg om resten av boka. Det er lite framdrift handlingsmessig, siden det meste foregår inni hodet til Rikke.

Som så mange andre bøker i denne kategorien skal det være (minst) en skikkelig vri som setter alt på hodet, som skal ta pusten fra leseren. Denne synes jeg ikke er eksplosiv nok. Jeg blir ikke særlig overrasket, selv om det er en liten vri på slutten.

Boka har likevel et stort pluss, og det er språket. Helene Flood skriver imponerende godt, og jeg stortrives inni Rikkes hode. Forfatteren er psykolog, og at hun har tatt med seg erfaringer derfra inn i forfatterskapet er det ingen tvil om.

Så min konklusjon blir gnistrende godt skrevet, men mangler overraskelsen.

Flere av Flood: Terapeuten