Intens og sterk

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug.)

En av årets store litterære snakkiser, dette. Forfatterens debutbok som hun brukte 18 år på å skrive.
Hvor vi møter Vanessa Wye, som 15-åring i 2000, og som 32-åring i 2017.
Vanessa, som flytter hjemmefra for å starte på highschool i 2000, og Vanessa som jobber som concierge på et hotell i 2017.

To fortellerstemmer. Tenåringsjenta og den voksne kvinnen.
To fortellerstemmer. Den blåøyde søkende og den desillusjonerte ødelagte.
Og historien om hvorfor det ble slik.
Om hvordan Vanessa som fersk highschoolelev blir fascinert av, blir forelsket i, blir manipulert av og blir forført av den 27 år eldre læreren Jacob Strane.
Om hvordan hun som voksen kvinne strever med ettervirkninger. Hvordan hun i retrospektiv hele tiden forsøker å forsvare det som skjedde som noe fint, som noe vakkert, som ekte kjærlighet. Ikke som en skitten #metoo-historie.
Fordi Vanessa tviholder i sin oppfatning om at hun og Strane har hatt en kjærlighetshistorie. Ikke en overgrepshistorie. Det vil hun ikke klare å leve med.
Eller vil hun langsomt komme til erkjennelse …

Uansett. Historien griper tak langt inn i hjerterøttene.
Fordi det er umulig ikke å bli berørt av Vanessa og hennes krampaktige grep rundt illusjonen/opplevelsen av kjærlighet.
Fordi det er umulig ikke å bli forbanna på den utspekulerte drittsekken Jacob Strane.

Det kan kanskje høres mye ut med 464 sider der historien foregår på innsiden av hodet til denne jenta/kvinnen, hvor det hele tiden kvernes ubønnhørlig på det samme temaet.
Men Kate Elizabeth Russell skriver så overbevisende godt at du ikke tviler ett eneste sekund på Vanessa. Ikke som søkende ungjente, og definitivt ikke som voksen kvinne der hun kaver rundt i sitt eget mørke, i en runddans mellom jobben, fylla, psykologen og tilfeldig sex.
Og telefonsamtaler.
Med Jacob Strane.

For den litteraturkyndige må nevnes at boka bugner av referanser og sitater fra Vladimir Nabokovs ikoniske «Lolita», utgitt i 1955.
Nå har det gått flere tiår siden jeg leste den boka, og jeg husker ikke noe særlig av den heller, annet enn jeg ikke ble så veldig imponert. Derfor kan jeg ikke uttale meg om relevansen av dette.

Men en ting er jeg sikker på; «Min mørke Vanessa» er en intens og sterk leseopplevelse.

Boka er oversatt av Kirsti Vogt.