Grotesk spenning

(Reklame. Boka har jeg fått som leseeksemplar/lytteeksemplar fra Aschehoug/Lydbokforlaget.)

Nok en debutant innen sjangeren psykologisk thriller, dette.
Når VG’s anmelder triller en toer på terningen, og Dagbladet flesker til med en sekser, da regner jeg med dette kan bli interessant lesning …

Historien er todelt i tid/sted. En del i 2003 i Ålesund, en del i 2017 i Kristiansund.
Og vi møter hele fem fortellerstemmer. Mer om det senere.

2003.
Liv er rundt de 20, sykepleierstudent, bor i kollektiv med to unge menn. I en tilværelse preget av mye festing, og heller lite skole. Hun har en tung familiær ballast å bale med. Trekløveret har lenge hatt lyst på en slange, av det eksotiske slaget. Helst et stort eksemplar. De bestemmer seg for å kjøpe en …

2017.
Mariam er på butikken med sin elleve år gamle datter, Iben. De begynner å krangle om noe så trivielt som et glosset ungdomsblad. Begge blir forbannet. Mariam pakker varene inn i bilen. I sinne. Iben er ikke å se. Da kan hun gå hjem, den kranglefanten.
Utover dagen går det opp for Mariam at Iben ikke har kommet hjem. Kan noen ha tatt henne …

Ronja er relativt fersk politi. De er på fest for å feire Roe sin 60-årsdag, en stille, erfaren politimann. Utpå kvelden blir det brått oppbrudd. De får melding om at en ung jente har forsvunnet. Hun har vært borte i mange timer allerede. Det haster …

Det er en intrikat psykologisk thriller Silje O. Ulstein har snekret ihop. Det tar en stund før den griper tak, men når den først gjør det, ja da klemmer den skikkelig til. Korte kapitler, godt driv, effektivt språk, troverdige karakterer, selv om et par av dem kan virke litt klisjeaktige.
Historien går i mange retninger, to tidsplan, fem fortellerstemmer. Men Ulstein har full kontroll. Hele veien.
Og etter hvert sniker spenningen seg inn på meg, krypende og buktende, til jeg sitter i dirrende helspenn.

Grotesk spenning har jeg som overskrift. Og ja, det er groteske greier vi blir utsatt for. Et par scener er så fullstendig spinngale at jeg har store problemer med å svelge de – bokstavelig talt. Og du skal ha et solid fordøyelsessystem for å tåle det …
Jeg nevnte også at jeg skulle komme tilbake til disse fortellerstemmene. Liv, Mariam, Ronja og Roe er fire av dem. Helt normale sådanne – i hvert fall i krim-sammenheng. Men den femte … Jeg vet ikke helt hva jeg skal si … Den var ganske pyton …

Kjøper du den groteske galskapen, da har du mange sitrende spenningstimer foran deg.
Gjør du det ikke, da blir det verre …
Kanskje det er hovedforklaringen på hvorfor løssalgsavisene spriker i spagat hva gjelder anmeldelsene. Når denne er postet i kveld skal jeg uansett inn og lese …

Om jeg selv kjøper det? Ikke hele pakka, kanskje. Men jeg velger å applaudere motet forfatteren viser ved å skrive det på denne måten. Og skrive kan hun, Silje O. Ulstein. Utvilsomt.
Men altså, du er herved advart, så skyld ikke på meg dersom du får kvelningsfornemmelser …
God fordnøyelse!

Lydboka er innlest av Silje Storstein.

Andre bloggere sin mening: Hverdagsnett