Tynne greier

En hyggelig mail fra forfatteren gjorde at jeg takket ja til denne boka. Han skrev at dette er en lettlest sommerbok som jeg burde kaste meg over.
Vel, jeg kastet meg ikke akkurat over den, men fant den fram fra sekken en flott soldag på fjellet.

Og ble kjent med Tosten, en mann rundt de førti. Og i en aldri så liten midtlivskrise. Kona er lite villig – det blir bare et månedlig, halvslapt pliktløp. Så for å bøte på det får han ideen (fikk ideen gjennom en artikkel i Se&Hør) om å lyve på seg testikkelkreft for å få hennes oppmerksomhet, og kanskje noen doser ømhet. Samtidig oppdager han at hans noe irriterende gladkristne nabo er homofil – og pønsker ut en aldri så liten plan for å få ham ut av skapet.
Så går det som det går.

Lettlest?
Ja da.
Språklig flyt med noen ganske brukbare formuleringer innimellom.
Men for min del stopper det der.
Tosten blir en en sutrete og anmassende person, og grunnideen til boka faller heller ikke i smak. Du skal være ganske skrudd i hodet for å lyve på deg en testikkelkreft for å vinne kona di tilbake.
Det kunne muligens blitt noe morsomt utav det. Men dessverre faller mye av humoren på stengrunn hos meg. Og det blir en opphopning av kjedelige, dagligdagse hendelser uten særlig framdrift. Tosten blir jeg ganske godt kjent med, men jeg kan ikke si jeg sympatiserer særlig med ham (da heller med kona). Resten av persongalleriet får jeg lite tak på.

Forfatteren mente jeg burde kaste meg over boka – noe jeg delvis gjorde – men endte opp med å nærmest kaste den fra meg – vel ikke helt – men det ble mye harelabblesing etter hvert.

Så dessverre, dette ble tynne greier for min del.

Takk til forfatter og Publica Forlag for  boka.