Platt pjatt

Både på for-og baksiden markedsføres denne boka som en thriller. Mitt eksemplar er en tidligutgave som ikke er korrekturlest. Boka kommer ikke ut før i høst. Så et lite forbehold må jeg derfor ta, mulig at det blir noen endringer. Men å markedsføre denne boka som en thriller virker nærmest meningsløst på meg. I hvert fall hvis man i begrepet thriller legger at noe kriminelt har blitt begått/at et mysterium skal løses. For noe slikt er totalt fraværende.

Utgangspunktet for storyen er at Emily er på flukt fra et eller annet. Hun er rundt de tretti, og flykter fra mann og barn, fra Manchester til London. Så det lille som måtte finnes av mysterium i denne boka er hva hun flykter fra.
Historien fortelles gjennom øynene til Emily med korte tilbakeblikk helt fra hun ble født og fram til i dag. Noen kortere deler innbefatter glimt av hennes foreldre, hennes tvillingsøster, hennes ektemann og hennes nye London-venninne, for å nevne de aller viktigste.
Og boka har forsåvidt innhold nok til at det kunne ha blitt en fengende historie, så som mental lidelse, anoreksi, alkoholmisbruk, stoffmisbruk, dødsfall, kjærlighet, rømlinger og fallskjermhopping for å nevne noe. For ikke å glemme en tur på IKEA. Det sistnevnte er noe av det kjedeligste jeg kan tenke meg, en aldri så liten lidelse. Så å lese om det, vel…..

Men det blir ikke en fengende historie. I hvert fall ikke for meg. Til det er språket for enkelt og likegyldig, persongalleriet for grunt og intetsigende, tvistene forutsigbare og løsningene for enkle og tilfeldige.
Bare se for deg å rømme til London iført falske papirer, klare å få deg et sted å bo på noen få timer, en ny jobb etter en dag, og avansement i jobben fra bunn til topp i løpet av noen få måneder. Godt gjort spør du meg.
Noen få lyspunkter er det riktignok underveis. Emily har en viss substans. Det samme har venninna Angel. Men stort sett blir denne boka platt pjatt. Og at det skal ta over 260 sider med dette pjattet før man i det hele tatt begynner å nærme seg en oppklaring gjør at lesingen blir en ren tålmodighetsprøve.

Likevel tror jeg denne boka vil kunne få en viss leserskare; ung kvinne, storby, noen aparte karakterer, noe sukkersøtt, noe bittert, noe glamorøst, noen rikfolk, noe skittent, noe pirrende. Virker velkjent?
Joda, og legg så til en avrunding som sannsynligvis er ment å skulle sjokkere litt i tillegg. Da skulle det meste være i boks?
Vel, avslutningen fikk meg ikke ut av hvilepulsmodus, jeg leet ikke nevneverdig på øyenbrynene og hev slett ikke etter pusten. I tilfelle måtte det være av lettelse over å være ferdig.

Takk til Juritzen Forlag som sendte meg boka.

Annonser