Nakkehårreisende spenning

Ikke så rent sjeldent kommer det norske spenningsbøker som har link til hendelser fra 2. verdenskrig, sist i rekken var Hans Olav Lahlums «De fems tegn». Denne gang er det en spionthriller hvor hele handlingen er lagt til krigen.

Tidsspenn; desember 1941 til september 1944.
Geografisk spenn; Ukraina, Oslo, Berlin, Peenemünde (på den tyske Østersjøkysten) og London.

Hovedpersoner:

Frontkjemper Henry Storm, Oslo, fra en svært tyskvennlig familie. Har studert til ingeniør i Tyskland. Deltar i Tysklands felttog mot Sovjetunionen. Blir såret i Ukraina. Krigens umenneskelige redsler gjør noe med ham. Vender tilbake til gamlelandet sterkt desillusjonert, og med uvurderlig viktige opplysninger for krigens framtid. Kontakter motstandsbevegelsen for å bidra mot nazistene. Blir naturlig nok møtt med sterk skepsis. Likevel sendes han på oppdrag til Berlin.

SS-offiser Werner Sorge er på vei oppover i systemet. Blir valgt ut til å lede en etterretningsgruppe med spionasje som hovedoppgave.

Begge vil de komme i kontakt med «Griffen», spion høyt oppe i det tyske systemet som mater de allierte med hemmelige opplysninger. Henry Storm for å viderebringe opplysninger til de allierte. Werner Sorge for å hindre det samme.

Werner Storm setter opp ei såkalt ulvefelle, der han vil at Storm skal møte «Griffen», og dermed sikre seg begge to samtidig.
En del av denne planen er å benytte seg av en polsk motstandskjemper, Beatrice Skarbek. Han har henne i en mental skrustikke. Han har kontroll på hennes lille sønn.

Og i London operer den tyske agenten Cassandra.

Disse personene, bortsett fra «Griffen» er alle fiktive. Men forfatteren har plassert dem i en høyst reell setting med historiske personer, alt fra kjente motstandsfolk hjemme i Norge, via tyske okkupanter og deres medløpere til nazitopper i Berlin. Til og med Hitler selv er med i en scene i boka. Sentralt i historien står ingeniør Wernher von Braun, som var lederen av det tyske rakettprogrammet som utviklet V-1 og V-2 – rakettene  som ble sendt mot London de siste par krigsårene.

Aslak Nore viser i etterordet en imponerende liste over research han har brukt i boka, noe som er med på å gi historien et autentisk preg.

Og da kan det kanskje høres aldri så lite tørt ut, med alle disse historisk korrekte fakta. Men neida, frykt ikke. Forfatteren gir et sprell levende bilde av krigsårene, både hva gjelder hendelser og personer. Kanskje aller mest når det gjelder personer, fordi de står til troende. Ikke firkantede, utmeislet i granitt, men karakterer preget av tro og tvil blandet sammen med ideologisk overbevisning som gjør dem til spennende individer, uansett hvilken side de tilhører i krigen.

Plottet er glimrende oppbygd, og oppleves både tidsriktig og troverdig. Forfatteren bruker tid på å etablere den nødvendige bakgrunnen. Når det er gjort eskalerer historien til en forrykende siste tredjedel  som er full av nakkehårreisende spenning, et virvlende kappløp mellom den norske spionen og hans tyske forfølgere. Vil han slippe unna, eller vil forfølgerne klare å innhente ham der han flykter med sekken fylt med opplysninger som kan forandre krigen?

Så Aslak Nore har levert en storartet spionthriller, levende fortalt, mesterlig oppbygd, og med en skyhøy bla videre-faktor.

Og for de spesielt interesserte vil jeg nevne denne artikkelen fra The Guardian, 22. september 2007, hvor spionen «Griffen» omtales. Men ikke les den før du har lest boka fordi artikkelen røper navnet!

Andre bloggere om boka: BokBloggBerit

Takk til Aschehoug som sendte meg boka.

Forøvrig et aldri så lite jubileum, dette var innlegg nummer 200 på bloggen!