…..har det vært her på bloggen nå – i to uker.
Og jeg har ikke lest ett eneste ord!
Og nei, jeg er ikke sjuk!
Og jada, jeg har ei bok liggende som jeg har begynt på.
Men ja, det har skjedd noe – eller rettere sagt – det skjer noe fremdeles – det er EM i bridge i Tromsø.
Og når de viser toppbridge på nettet, da leser jeg ikke.
Da sitter jeg klistret foran pc-en eller mobilen og følger alt.
Heldigvis er det pauser innimellom slik at jeg får spist, eller badet i finværet, eller tatt inn posten.
Men jeg leser ikke.

Dørgende stille er det i media også.
Hvor mange av dere vet at det er EM i bridge? Opp med handa!
Tenkte jeg det ikke!
Men når de sitter i timesvis foran et rutete brett med brikker på (ja, jeg tenker på sjakk),
da løper media om kapp.
Og der skjer det jo ingen verdens ting.
På flere timer!
I bridge varer et spill i seks-sju minutter, og så kommer det et nytt et med en gang etterpå.
Og det er aldri kjedelig.
Masse action.

Og Norge har til og med blitt verdensmestere.
I 2007, i Shanghai.
Da var jeg en av over tre tusen nordmenn som logget seg inn på nettet og fulgte finalen fra klokka fire på morraen.
Tenk det!
Og vi ser ikke en gang spillerne.
Bare kortene som blir lagt.
Og allikevel sitter vi klistret.

Neida, jeg er ikke så veldig god.
Men kanskje litt.
Når du spiller bridge i en klubb og gjør det bra får du klubbpoeng.
Jeg har ca 5000 slike poeng, eller omregnet blir det 50 mesterpoeng.
Tor Helness, Norges beste spiller, har 6834 mesterpoeng.
Så det er et stykke fram…..
Men min makker (den jeg spiller sammen med) og jeg ble nummer tre i en turnering i Danmark i vår.
Og fikk hver vår gavesjekk på hele 250 danske kroner + hver vår flaske god rødvin.
Men det kostet 350 norske kroner å veksle den inn i vår hjemlige bank! Tenk det!!
Derfor reiste vi tilbake til Danmark og vekslet de inn – gebyrfritt.
Og fikk 510 danske kroner i parkeringsbot……..

Men du aner ikke hva bridge er, sier du.
Neivel, men det er enkelt å lære.
Ta kontakt med din lokale bridgeklubb, så får du opplæring.
Finnes ikke, sier du.
Å joda. Det er bare det at det er mange som ikke vet det.

Men nå må jeg tilbake til skjermen for å se de siste spillene i Tromsø.