Grøssende spenning med en dæsj kvinnesak
(Reklame: Boka har jeg fått som lese/lytteeksemplar fra Gyldendal/Lydbokforlaget.)
Prisvinner dette; kåret til årets beste svenske krim 2019.
Historien spenner over fire tidsepoker, med start en råkald februarnatt 1944, før det fortsetter med tidlig syttitall, videre til midt på åttitallet før det hele avsluttes i vår egen tid.
Fellesnevneren er kvinner som blir spikret fast i gulvet gjennom håndflatene for så å bli drept mens barnet ser på. Men kan sakene i de forskjellige tidsepokene ha noe med hverandre å gjøre? Det er tross alt et tidsspenn på 75 år!
Camilla Grebe har tidligere vist at hun kan snekre sammen plott og lage grøssende spenning, noe hun gjør denne gangen også. Mørke scener, groteske gjerninger, bloddryppende detaljer i tidvis dårlig vær og nok av småekle menn å mistenke. Det er der alt sammen.
Men det er ikke kun det krimtekniske som imponerer denne gang. Tidskolorittene er fortreffelige. Og minst like fortreffelige er portrettene av de kvinnelige hovedpersonene som alle er politi eller har tilknytning til politiyrket: Elsie i 1944, Britt-Marie på syttitallet, Hanne på åttitallet og Malin i 2019. (De to sistnevnte kjenner vi fra tidligere bøker av Grebe.)
Forfatteren plasserer kvinnene i hver sin tidsepoke, men lar dem møte noen av de samme utfordringene i et mannsdominert yrke. Og selv om mye har skjedd i løpet av alle disse årene er det fremdeles en hel del som gjenstår. En interessant kavalkade over kvinnesaken, inneholdende sjefen som mener kvinnens plass er på kjøkkenet og ihvertfall ikke i politiet, via den forutinntatte sjefen som later som om kvinnen har en plass i politiet, men som via sine handlinger viser det motsatte, til den mer moderne, velmenende utgaven som ser på kvinnens plass i politiet som en selvfølge – for så å følge opp med en skikkelig #metoo-handling.
Så, joda, vi møter de fleste typene. Stort sett edruelig presentert, selv om jeg syntes syttitallsepoken ble litt overtydelig. Var det virkelig så ille?
Uansett.
Dette er en velskrevet kvalitetskrim som har en dirrende nerve gjennom samtlige syttifem år og drøyt fire hundre sider, selv om den står noe stille midt på.
Og denne Malin som jeg har blitt godt kjent med etter hvert, henne håper jeg virkelig å lese mer om i kommende bøker.
Andre bloggere om boka: Tine sin blogg, Hverdagsnett
Flere av Grebe: Når isen brister, Husdyret, Dvalen
Siste kommentarer