Omstendelig ordrik

(Reklame. Boka er lese-/lytteeksemplar fra Aschehoug/Lydbokforlaget.)

Forlaget fortsetter å gi ut bøkene til Lemaitre sånn litt hulter til bulter – denne ble skrevet i 2010 – med tittelen Cadres noir – som etter mine ringe franskkunnskaper blir noe slikt som Sorte sjefer (cadres = ledende ansatte).

Boka benevnes som en thriller på omslaget – og kan forsåvidt klassifiseres som det. Men slik jeg leser boka er den også en samfunnskritisk roman lagt til etterdønningene av finanskrisen som skylte inn over verden i 2008.

Alain er en middelaldrende pariser, arbeidsledig på fjerde året etter å ha blitt oppsagt fra sin godt betalte mellomlederjobb. Nå livnærer han seg med dårlig betalte strøjobber for å holde kreditorene unna, og for å beholde leiligheten han bor i sammen med kona. Deres to døtre er voksne og ute av redet for flere år siden.

Så dukker den store sjansen opp. Et større firma skal ansette en med hans kvalifikasjoner. Så viser det seg at en viktig del av ansettelsesprosessen skal være en fiktiv gisselsituasjon der søkernes lederegenskaper vil bli satt på harde prøver. Alain satser alt, og mere til. Denne jobben skal han ha, koste hva det koste vil. Men så klarer han å føkke det til noe så aldeles for jæ….. .

Som thriller; tja, ikke all verdens.
Som samfunnskritisk roman; adskillig bedre.

Men uansett om man leser boka som det ene eller det andre så er den uhorvelig ordrik og omstendelig i første halvdel. Og jeg er nær ved å gi opp flere ganger. Før den tar skikkelig fyr på side 173. Og brenner ganske så heftig en hel del sider framover, for så å gå over i en mer ulmende fase før flammene får ny næring mot slutten.

Hadde de 172 første sidene vært kortet ned til langt under halvparten, og hadde premissene for denne ansettelsesprosessen vært i nærheten av troverdig – da hadde dette kunne blitt en god roman. Det fordi den setter et grelt søkelys på det å ikke være til nytte lenger, på nedverdigelsen som følger med et slikt karrierefall, på det umulige å få ny jobb når man nærmer seg pensjonsalder. Den setter også et kritisk lys på kynismen i kapitalen, på topplederes manglende moral og samfunnsansvar.

Derfor blir denne romanen litt haltende for min del. Jeg synes ikke miksen mellom thriller og samfunnskritikk henger godt nok sammen.
Men når jeg etter hvert la bort forstørrelsesglasset som lette etter thrilleraspektet, og heller konsentrerte meg om hva forfatteren vil si med denne boka, da gikk alt så meget bedre …

Boka er oversatt av Christina Revold.

Flere av Lemaitre: Iréne, Alex, Camille, Vi ses der oppe, Brudekjolen, Rosy & John