Kvalitetskrim fra perm til perm

(Kortomtale nr. 6 av 6 av leste bøker denne sommeren.)

Fra forlagets nettside:

Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld.

Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt?

Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden.

Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.

At Sven Petter Næss skulle stikke av med Riverton-prisen i år med boka «Skjebnesteinen«, kom kanskje som en overraskelse for mange, det var jo «bare» hans andre bok. Men at det ikke er kvantiteten som teller, er bøkene hans gode bevis på. Helt siden jeg leste de første setningene i debutboka «Den stille uke«, har jeg hatt stor sans for Næss’ penn. Han skriver politikrim slik politikrim bør skrives.

Og ikke bare har jeg stor sans for hvordan han skriver – minst like stor sans har jeg for hovedpersonen i alle tre bøkene – Harinder Singh. En tvers gjennom troverdig og likandes fyr.

Etter to knallgode bøker er forventningene skyhøye. Om de blir innfridd? Ja, til de grader. Også i denne tredje boka er det driv og spenning så det holder, og for tredje gang på tre bøker snurrer terningen mellom fem og seks, for igjen å lande på en meget sterk femmer.
Så hva er det jeg savner?
Egentlig ingen ting, annet enn den store overraskelsen, den som virkelig blåser fletta av meg, den følelsen har jeg ikke fått ennå. Men den kommer nok …
Kvalitetskrim fra perm til perm – anbefales på det varmeste.

Flere av Næss: Den stille uke, Skjebnesteinen