Grei tidtrøyte

Internasjonal bestselger av canadisk forfatter.
Tittelen kunne forsåvidt ha passet på en av fjorårets absolutte godbiter, «Du er så lys» av Tore Renberg.

Et fredelig, dyrt og idyllisk nabolag et sted i Nord-Amerika.
Ekteparet Anne og Marco er på fest hos naboparet, Cynthia og Graham, som de bor vegg i vegg med.
Anne begynner å bli småfull. Og irritert.
Irritert fordi Cynthia og Marco driver og småflørter hele tiden. Men enda mer irritert fordi Marco fikk mast henne med på dette uten at hun hadde lyst. Irritert fordi barnevakten meldte avbud like før.
Men de ser til datteren hver halvtime, og har med seg babycallen. I halv to-tiden kommer de seg endelig hjem.
Der står døra på gløtt, og barnerommet er tomt…..

En finurlig sammenskrudd historie er dette. Og en og annen overraskelse har forfatteren å by på innimellom. Men dessverre, jeg synes ikke det er så voldsomt spennende. Og det er fordi jeg har den sannsynlige løsningen ganske så tidlig. Derfor blar og leser jeg fort, ikke fordi det er så ulidelig spennende, men jeg vil bare se om jeg triumferende kan utbryte; Hva var det jeg sa!
Og det kan jeg.
Men nå skal jeg ikke hovere. Boka har absolutt noen gode vendinger, og jada, jeg blir lurt et par ganger. Men mitt største ankepunkt er likevel språket. Jeg har nettopp lest «Camille» av Pierre Lemaitre, en oppvisning i litterær kraft. Denne gang blir det helt flatt. Ikke en eneste gang stopper jeg opp og tenker at det var godt skrevet. Kanskje litt urettferdig for Lapena dette, at jeg nettopp har lest Lemaitre.

Derfor blir min konklusjon at dette er grei tidtrøyte, fort lest, fort glemt.
Men det kan godt hende at du vil være adskillig mer positiv til boka enn det jeg er, noe flere av mine bokbloggende kolleger gir uttrykk for: My Criminal Mind, Artemisias verden, Tine Sundal

Takk til Gyldendal som sendte meg boka.