Noen ganger har detaljene stor betydning. Og jeg som leser mye, og ofte alt for fort, kan derfor miste noe på veien. Desto morsommere er det de gangene man finner noe underveis.
Utgangspunktet denne gang er boka «Dødens elv» av Frits de Bourg.
Allerede i bokas første to setninger aner det meg at handlingen nok ligger et godt stykke tilbake i tid:
«Det første varslet om død kom med drosje. Jeg har aldri før fått brev med drosje,…..»
Her er det allerede to indikatorer; et brev, det er ikke så ofte man får det lenger, og det at bokas jeg-person sier drosje i stedet for taxi. Lenger nede på første side nevnes også en slitt skrivemaskin.
Så litt om handlingen i starten: Journalisten Nicolay Wolff mottar altså dette brevet. Det gjør også 14 andre personer i og omkring Drammen. Og brevet er et varsel om at en person vil sprenge seg sjøl i lufta med dynamitt klokka 12 samme dag, på en sandbanke i Drammenselvas utløp. Og han holder ord.
Og etter hvert som jeg leser utover i boka vet jeg at dette ligger langt tilbake i tid; tidskoloritten i boka, stemningene, personene, talemåtene, klærne.
Men hvor langt? Det helt konkrete svaret får jeg på side 102, der journalist Wolff er innkalt til politiet som vitne i forbindelse med selvmordet:
«Båndopptakerens drivreim begynte å pipe, og et grønt lys tentes.
Hun sa: – Onsdag 29. august 1956. Klokken 13.43. Ulla Stevenson i samtale med vitne Nicolay Wulff om hendelsen på Risgarn klokken 12.00 mandag 27. august.»
Og det er her jeg har funnet «skatten» denne gang. Mannen sprengte seg selv i lufta med dynamitt i munningen av Drammenselva mandag 27. august 1956.
Og hva så? vil du sikkert si.
Jeg ble født mandag 27. august 1956!
2. juli 2016 at 13:31
Artig sammentreff, og flott at du verdsetter de små detaljer i boken !