Vakkert om oppvekst
Vi skal til Bari i det sørlige Italia hvor historien starter midt på 80-tallet. Og hvis noen lurer på hvor Bari ligger, så er det omtrent ved akillesen på den italienske støvelen.
I Bari møter vi tiåringen Maria som er bokas fortellerstemme, og vi blir med henne fram til hun blir student.
Hun har to eldre brødre, far er fisker og mor er hjemmeværende.
De bor i Baris eldste bydel, et liv preget av fattigdom og slit, av vold og kriminalitet. Men også av varme, samhold og kjærlighet.
Rosa Ventrella gir oss en fargerik oppvekstfortelling, rik på lukt, lyd og smak, på dagligdagse trivialiteter, på voldsomme hendelser og store følelser. Alt blandet sammen i en levende og vakker språkdrakt.
Men har jeg lest det tidligere?
På mange måter har jeg det, og jeg skal bruke litt tid på det.
På bokas smussomslag har de følgende sitat øverst:
«Rosa Ventrella er en Ferrante fra Bari.»
Et sitat som helt sikkert ikke er tilfeldig, siden Ferrantes Napoli-kvartett har erobret hjertene til store skarer av lesere verden over. Inkludert mitt.
Så det å bli sammenlignet med Ferrante kan være en kickstart i seg selv. Men den kan også slå tilbake. Hvis det blir for likt?
En markant forskjell først. Ferrantes historie starter like etter krigen. Ventrellas historie i 1985.
Likevel er historiene svært like til tross for en tidsforskjell på nærmere 30 år, og jeg tar meg i å tenke at hadde ikke Italia kommet lenger i løpet av alle disse årene?
Så til de viktigste likhetene i bøkene:
- Historiene finner sted i de respektive byenes desiderte fattigkvarter.
- Bydelene er nærmest avsondret fra det moderne Italia.
- Samfunnet er sterkt patriarkalsk.
- Det snakkes en helt egen dialekt i begge bøkene.
- Bydelene er preget av vold og innslag av mafia.
- Jeg-personen er begge jenter. Spesielle, litt sånn outsidere.
- Begge er ekstremt skoleflinke, og starter en utdannings- og klassereise, initiert av den lokale læreren.
- Begge blir forfattere.
- Sønnene til den lokale mafiabossen er sentrale i begge bøkene.
- Et bryllup er et sentralt vendepunkt i begge historiene.
Så ja, jeg synes likhetene er såpass mange og sentrale at det blir påfallende.
Noe som er med på å prege min leseopplevelse.
Men hvis jeg forsøker å se bort fra det, hva da?
«Historien om en anstendig familie» er en medrivende fortelling, vakker og voldsom, vâr og stemningsfull. Persongalleriet er spennende og mangfoldig. Og ikke minst er det høy kvalitet over miljøbeskrivelsene, av lokalsamfunnet, av fattigdommen og volden. Og av havet. Rosa Ventrella har skrevet en vakker oppvekstroman.
Om Rosa Ventrella har lest sin Ferrante vet jeg ikke. Hvis svaret er ja ville jeg bestrebet meg mer på å gjøre forskjellene mellom historiene tydeligere.
Er svaret nei, vel da er det bare å unnskylde sammenligningen.
Det hadde vært spennende å høre fra deg som har lest begge deler!
Boka er oversatt av Kristin Gjerpe.
Takk til Vigmostad & Bjørke for boka.
Andre bloggere sin mening: Beathes Bibliotek, Lillasjel, Tine Sundal, Tones Bokmerke, Min bok- og maleblogg
 |
 |
16. mai 2019 at 20:38
Jeg så også likhetene i beskrivelsene fra Italias byer i etterkrigsåra. Tenker at mye er likt, og fikk også tanker om Ventrella hadde lest Ferrante først. Etter nå å ha lest den tredje italienske forfatteren som skriver om samme miljø, Wanda Marasco, skjønner jeg at det må være et stekt behov for å få fram beskrivelser fra det store klasseskillet i Italia på denne tida.
16. mai 2019 at 21:08
Takk Åslaug!
Godt å høre at det ikke bare er jeg som har stusset …
12. mai 2019 at 19:06
La igjen en kommentar tidligere i dag,men det ser ikke ut til at den gikk gjennom så jeg prøver meg igjen.
Først: Tusen takk for linker til flere av mine innlegg!🙂
Videre: Veldig interessant dette med likhetene mellom de to bøkene og én kan undre seg hvor inspirert forfatteren faktisk var når hun skrev boken. Nå har jeg ikke lest noe av Ferrante ennå så gikk jeg ikke til det naturlig nok, det eneste er at deler av handlingen fremstod noe «gammeldags» med tanke på det fant sted på 80-tallet.
12. mai 2019 at 19:29
Takk Beathe!
Først til kommentarer som ikke kom igjennom så er det slik at jeg må godkjenne dem først. Har prøvd å endre på det, men ikke funnet ut av det. Samtidig er det bra siden det stopper utrolig mye spam.
Ellers anbefaler jeg Ferrante på det varmeste :-}
12. mai 2019 at 17:01
Omtalen står i alle fall til en sekser, selv om boken ikke gjorde det! Takk for lenke, som du ser trillet vi den samme terningen 🙂
12. mai 2019 at 17:16
Takk Tine!