Tana French – Den mørke almen

Intens

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra forlaget.)

Toby lever et godt og stort sett bekymringsløst liv i Dublin. Vakker kjæreste, gode venner, grei jobb selv om han tenker på å forsøke noen sprang oppover karrierestigen, om ikke så bråttom.
Så snur alt. Etter en fuktig pubkveld blir han slått halvt ihjel i sin egen leilighet av innbruddstyver. Han får store helseproblemer. Hodet funker ikke slik det skal, ei heller kroppen. Han går inn i en langtidssykemelding knaskende på diverse medikamenter.
Så får han beskjed om at onkel Hugo har fått uhelbredelig kreft. Onkelen som er ungkar, og bor i et ærverdig hus som har vært i familiens eie i generasjoner. Et samlingssted for storfamilien flere ganger i året. En bygning nesten litt gotisk spøkelsesaktig. Likevel et hus Toby og søskenbarna hans har haugevis av gode minner fra. Sammen med kjæresten flytter han dit for å pleie onkelen de siste månedene. Livet lysner. De trives sammen, de tre.
Så snur alt enda en gang.
Et lik blir funnet i hagen til onkelen. I den mørke almen. Det har ligget der lenge, men hvor lenge? Har noe skjedd der i ungdomsårene til Toby?

Jeg har lest samtlige krimbøker av Tana French utgitt på norsk, bøker som overbeviser gang etter gang. Særlig språket har alltid imponert. Noe det gjør nå også.
Historien er ingen vanlig krim, mer en mørk, psykologisk roman,  selv om det også her blir begått forbrytelser og foretatt etterforskning.
Hele historien fortelles gjennom øynene til Toby. En Toby som etter overfallet i leiligheten ikke helt stoler på egne tanker og egen hukommelse. Vi er hele tiden inni hodet hans hvor vi blir med på svingninger mellom håp og tvil etter hvert som stadig flere detaljer fra fortiden langsomt kommer fram i lyset. Men er han helt å stole på? En fortellerteknikk vi kjenner fra siste tiårets utallige psykologiske thrillere.

Tana French kan noen ganger bli ordrik. Så også i denne boka. Noe som gjør at det tar tid før historien setter seg skikkelig. Særlig første del oppleves unødig lang.
Etter at Toby flyttet til onkelens hus løsner det, samtidig som historien mørkner. Det kommer en uhyggestemning snikende, som blir værende boka ut. Likevel, også der sliter jeg med framdriften. Fordi, til tross for et til tider gnistrende språk, blir det å være tilstede i Tobys hode gjennom snaue 600 sider en til tider for intens opplevelse.

Flere av French: InntrengerenFlokkdyr

Annonser

2 Comments

  1. Jeg har frydet meg over de fleste bøkene til French, men for meg var The Witch Elm så snakkesalig at jeg falt ut av historien.
    Språket er nydelig og det er interessante øyeblikk. Boken kunne vært 200 sider kortere/ mer intenst/mer interessant? Bra omtale!
    Vil jeg lese neste French? Selvfølgelig 🙂

    • bjornebok

      5. september 2020 at 19:47

      Vi har tydeligvis lest samme boka – på samme måte 😀
      Og jeg skal selvsagt lese neste, jeg også!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2020 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.