Underholdende lensmannskrim

Startskuddet for boka foregår på ei ferge i Hardangerfjorden. Klokka fem på morgenen. I et surt og kaldt vær. Lensmann Bengt Alvsaker har meldt seg på Norseman Xtreme Thriathlon. 3,8 km svømming i iskaldt fjordvann, 18 mil på sykkel over Hardangervidda og drøye fire mil løping helt opp til Gaustadtoppen. Bare det å lese hva det går ut på er utmattende for en sofasliter.

Men allerede før siste svømmer kommer seg i land blir en av deltakerne funnet livløs, og lensmann Alvsaker og hans team får en komplisert sak å hanskes med, for den livløse druknet ikke …

Starten er en heftig, klaustrofobisk leseopplevelse om det fullstendige kaos av gule badehetter, kavende armer og sparkende bein  som alle vil først til land, og hvor vår kjære lensmann en stund lurer på om han vil overleve galskapen.
Vel, han gjør jo det, da.
Men når han fullstendig utmattet raver over målstreken har det dessverre allerede gått 14 timer siden likfunnet, og med en kropp som er nær sammenbruddet blir oppstarten av saken et ork.

Noe som preger de neste kapitlene i boka. Både lensmann og forfatter ser ut til å lete etter retning og mål til å begynne med. Som lensmannen ute i den iskalde fjorden så trør de vannet en stund.
Men så, etter disse innledende kapitlene, smeller et hagleskudd og et halvt hode forsvinner. Da øker tempoet og spenningen. Som inneholder flust av mennesker med motiv til å ha begått ugjerningene. Alt fra mørkemenn med en religiøsitet som er mer enn nok til å skremme fanden på flatmark, via lånehaier og spillegale gjeldsofre, snuskete videoopptak og prostitusjon til mennesker mer lik gjennomsnittet av befolkningen, slike som deg og meg.

Forfatteren har ei søster som er krimtekniker. Om hun er modell for Lerke Ribenholt, bokas krimtekniker, vites ikke. Men akkurat disse delene av etterforskningen svinger det skikkelig av. Metoder og tenkning er interessant lesning, så Matre må i hvert fall ha fått gode råd med på veien.
Litt romantikk blir det også plass til, siden Lerke og Bengt har blitt kjærester siden sist.

Frustrerende venting på analyseresultater, for liten bemanning, etterforskningsskritt som må vente, bomturer til folk som ikke er hjemme, vitner som ikke møter opp til avhør – den grå politihverdagen – alt dette virker også troverdig, men for mye av det kan fort bremse tempoet, noe som skjer fra tid til annen.

Matre er knakende god når hun maler fram kristenfundamentalistene. Disse gamle menn med sine middelalderske meninger og grufulle menneskesyn presenteres med en penn som drypper av berettiget harme og bitende sarkasme. For min del kunne forfatteren gjerne filleristet dem enda litt mer.

Likevel, den aller beste passasjen er når hun går seks måneder tilbake i tid. I et kapittel som skiller seg klart ut både i rytme og språk. Snaue fire sider om den fortvilte gamblerens innerste tanker, akkurat det ble en knockout på meg.

Iskald er en underholdende, godt komponert og velskrevet lensmannskrim, hvor spenningen stadig øker etter en noe nølende start. Men jeg savner den sitrende, underliggende nerven som preget hennes to forrige bøker.

Boka leste jeg for det meste, men måtte innom lydbokformatet et par ganger –  forbilledlig innlest av Ivar Nergaard.
Derfor takk både til Lydbokforlaget og Gyldendal. Og ikke minst til Agnes, som hadde skrevet en hyggelig hilsen i boka!

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, My Criminal Mind, Artemisias verden

Flere fra Matre: Kledd naken, Skinnet bedrar, Uvigslet jord

+