Underholdende spenning

Naturfotograf Gabriel Dahl befinner seg i bilen et sted på Sørlandet, på vei til Telemark for å lage en film om bever. Et skilt får ham til plutselig å svinge av fra E-18. Stedsnavnet vekker til live gamle minner fra tjue år tilbake i tid. Til da han som fjortenåring møtte den tre år yngre Anette i noen få, lyse sommerdager. Ei jente som gjorde sterkt inntrykk på ham. Han finner huset hun bodde i, en herpet rønne, men ingen spor etter Anette eller familien hennes.
Men han gir seg ikke så lett.
Etter hvert finner han noen mennesker som kan fortelle om Anette og familien hennes – en trist historie om rus og mishandling. Men ingen vet hvor hun er. Derfor setter han igang egne undersøkelser. Og kommer raskt i kontakt med noen som ikke ønsker at han skal gjøre disse undersøkelsene. Og de bruker harde virkemidler for å skremme ham bort.
Men Gabriel lar seg ikke skremme så lett.
Og etter hvert avdekkes en skjult hemmelighet i et nedlagt fort fra krigens dager.
Grusomme hemmeligheter …

Jean-Louis Adorsen bruker tid på å etablere historien, på å forankre fortid i nåtid, slik at det tar en stund før boka får «satt seg». Derfor oppleves første fjerdedel noe omstendelig.
Men gradvis strammes spenningsskruen, omdreining for omdreining, og tempo, rytme og intensitet øker inn mot en siste tredjedel som blir god underholdning.
Gabriel, bokas hovedperson er troverdig og likandes. En antihelt som ikke gir seg på harde møkka, selv om det blir riktig så helsefarlig etter hvert.
Det øvrige persongalleriet er variert med skumle skurker, usympatiske politimenn og kvinner i fangenskap.
Etter hvert blir det interessante gjensyn med noen fra persongalleriet i Adorsens første krim, «Høstmørke», særlig Sara blir sentral med sine eventyrlige ferdigheter innen data.

I bokas etterord forteller forfatteren at han står bak hele prosessen selv – tekst, redigering, språkvask, korrektur, layout og ombrekking. Samt at han har designet omslaget. Ikke mindre enn imponerende! Han kaller dette for «Author’s Cut» – med henvisning til «Director’s Cut» innen filmindustrien. Og framhever at han ikke har hatt noen redaktør hengende over skulderen, men har skrevet boka slik han selv vil. Likevel tror jeg det hadde gjort seg med en hjelpende teksthånd, særlig i første halvdel, hvor jeg synes forfatteren blir vel omstendelig og detaljert i forklaringene. Noen av dialogene virker også litt oppkonstruert, og jeg stusset da jeg måtte fram med ordboka for å være sikker på betydningen av et ord – i en samtale mellom en elleveåring og en fjortenåring.

Men som tidligere nevnt – boka blir bedre og bedre etter hvert som tempo og rytme strammes inn, slik at «Engelen Gabriel» ender opp som en spennende, underholdende og lettfordøyelig thriller.

Flere av Adorsen: Høstmørke

Andre bloggere om boka: Betraktninger, Min bok-og maleblogg

Takk for signert bok, Jean-Louis!