Joda, Langeland!

(Reklame. Boka har jeg fått som lese-/lytteeksemplar fra Cappelen Damm/Lydbokforlaget.)

Året er 2003, jeg leser «Wonderboy», første bok i trilogien om finansakrobat Christian von der Hall, og er fullstendig bergtatt. Oppfølgeren i 2013, «Fyrsten», holder grepet på meg. Og jeg gleder meg stort til dette avslutningsnummeret. Helt til jeg leser anmeldelsene i løssalgspressen, som ligger farlig nær slakt. Vil det bli en gedigen nedtur?

Før jeg kommer til det noen linjer om handlingen.
Christian von der Hall har blitt 57 år. Driver eventbyrået Showtime, er bejublet programleder for et gründer-program i TV Norge. Fremdeles gift med Tessa (for andre gang) og barna er voksne.
Og muligens er han litt mett, litt trøtt av kjøret.
I hvert fall sysler han etter hvert med tanken på å selge hele sulamitten. Et estimat setter verdien til et sted mellom 350 millioner og en halv milliard. Så han vil kunne leve relativt greit de kommende årene, og kanskje få seg et lite styreverv i skiforeningen …

Men selvsagt er det noen skjær i sjøen. Først og fremst dette mesaninlånet (hva nå enn det måtte være – han beskrev det på et vis uten at jeg fattet bæret) på femti mill – finanshaiene i London begynner å pushe hardt etter hvert.
Og så det fortærende faktum at Jan Fredrik Karlsens eventselskap snapper en storkunde rett før snuten på ham.
Det må hevnes!
Og så gjenstår å overtale Tessa for å få tillatelse til å gjennomføre sin aller siste flørt. Med Madelen Nedenes Flødevigen. En noen og tyveårig nyansatt åpenbaring fra Vågsbygd med struttepupper, sprettrumpe og platinablond hestehale (kremt).

For en aldrende raddis blir hele greia ganske så eksotisk fremmed. Omgivelser og livsførsel er milevis unna det vi ordinære skattebetalere i det hele tatt kan klare å se for oss. Ikke en gang i våre villeste fantasier.
Men det til sides – det svinger skikkelig underveis.
Fordi Langeland øser fra sitt språklige overflødighetshorn. Ordrikt, joda, men det flyter så inni hampen bra. Omtrent som von der Halls Tesla på autopilot.
Enkelte finanstekniske passasjer blir noe langdryge og uforståelige for en som er vant med det kommunale lønnsregulativet. Men det gjør ikke så mye. Det er så mye annet å meske seg med. Selv om jeg kanskje bør være forsiktig i bruken av ordet meske – det er ikke akkurat kvinnesakslitteratur dette her.

Forøvrig myldrer det av kjendiser i boka. Jan Fredrik Karlsen er allerede nevnt. Petter Stordalen er hjertelig tilstede. Og hunden hans. Det samme er Rema-Reitan og Christian Ringnes, bare for å nevne noen få. Og på finurlig vis skriver Langeland seg selv inn i historien med et slags oppgjør mot skandalen rundt boka han skrev til Aker-jubileet i 2018 (det er bare å google i vei – mye interessant på nettet).

Derfor – jeg må bare innrømme det – dette ble topp underholdning. Jeg koste meg stort gjennom samfulle 485 sider.
Så joda, Langeland, dette var Showtime!

Lydboka er innlest av  Mai-The Duc.

Annonser