Kjent og kjært

Atter en gang er de her, Varg Veum og Bergen, uadskillelige og uslitelige, selve grunnfjellet i norsk kriminallitteratur.
Historien er lagt til rundt 2005, og Veum har nådd den anselige alder av 63.

En grå vinterdag er han nær ved å bli påkjørt – får kastet seg opp i ei snøfonn i siste liten. Var det noen som ville han ille, eller et hendelig uhell? Vel, at det skal vise seg å være det første kommer nok ikke som noen stor overraskelse.
Noen få år tilbake var den godeste Veum innblandet i en stygg sak inneholdende misbruk av barn. Han var selv mistenkt i saken, men ble frifunnet. Når så to av navnene på de involverte fra den saken dukker opp i dødsannonser med korte mellomrom må Veum ta tak i saken. Kan han være den neste på listen?

Dermed er vi invitert inn i nok en Varg Veum-krim. En krim som inneholder mange av de kjente og kjære ingrediensene. Hans noe tynnslitte forhold til Bergens-politiet generelt, og til Hamre spesielt. De utallige små samtalene med personer som etter hvert kommer inn i historien, de fleste over en eller annen kaffekopp. Turer rundt i hans kjære Bergen, hvor forfatteren  får vist sin enorme lokalkunnskap. Ikke alltid like interessant for en leser som kun har en mellomlanding på Flesland som ballast, men dog.  Hans lune humor og til tider bitende sarkasmer. Strevet med alt for få saker som privatetterforsker og en skrantende økonomi. Et kvinnebekjentskap med noen skjær i sjøen, samt spritflasken i kontorpulten. En påminnelse om en tid da den var et større problem. Det er der alt sammen. Og ikke minst hans engasjement og hjertevarme i møte med de svakere i samfunnet. Det blir en hel del av dem i denne boka også etter hvert. Akkurat der svikter Veum aldri!

Hva så med spenningen?
På det jevne vil jeg påstå, til tider litt forutsigbart. En sakte og grundig oppbygging mot et endelig klimaks inneholdende både våpen og biljakt. En biljakt som nok vil bety at Veums uslitelige Corolla nå har møtt sitt endelikt.

Noen vil kanskje rope etter fornyelse.
Det koret vil jeg ikke slutte meg til. Jeg har lest samtlige Varg Veum-romaner, og jeg har enorm respekt for det universet Staalesen har skapt. Vi trenger også slike, i en krimverden som blir stadig mer bestialsk og utspekulert. Neste gang blir kanskje spenningsskruen strammet litt ekstra, og da sitter det igjen!

Og for en ihuga krimentusiast som meg er det noen aldeles herlige godbiter innbakt i fortellingen. For hva kunne vel passe bedre enn at landets store krim-veteraner, Varg Veum og Svend Foyn møtes. På biltur i Jaguaren, med Hulda i baksetet, samt et par møter med den uforlignelige Wilhelm Mørk. Fornøyelig!

Takk til Gyldendal og Lydbokforlaget for boka.

Andre bloggere sin mening: Reading Randi, Tine Sundal

Andre av Staalesen: Storesøster

Annonser