Grøssende galskap

Litt  oppklarende fakta først: Mo Hayder har skrevet seks bøker om etterforsker Jack Caffery.
I de fire siste av disse bøkene (inkl Dukkene) er også politidykkeren Flea Marley en sentral karakter – og denne serien på disse fire bøkene blir kalt «The Walking Man series».
Grunnen til at jeg kommer med disse opplysningene først er at denne serien har en egen krimfortelling i hver bok. Men den inneholder i tillegg utviklingen av forholdet mellom Caffery og Marley, som også inneholder en uoppklart sak som hele tiden setter forholdet deres på prøve.
Derfor nevner jeg ikke noe om forholdet/saken mellom Caffery og Marley, siden det vil kunne ødelegge for de som har lyst til å lese hele serien fra starten.

Hovedplotet i «Dukkene» finner sted på Beechway mentalsykehus for kriminelle fanger. Og det er litt av et persongalleri Hayder presenterer for oss. Vi blir kjent med noen sprøyte gale forbrytere. Vi møter røffe pleiere med sær humor i en vanskelig arbeidshverdag, der flere av de ansatte er sykmeldt pga uforståelige hendelser. Noe som også skaker opp klientene.  I tillegg møter vi en del personer på utsiden av denne institusjonen som heller ikke virker helt gode. Mo Hayder tar oss inn i denne historien på en varsom og sakte måte. Vi blir ikke overlesset med grøss og galskap. Det kommer snikende – noe som kan være mye mer virkningsfullt når det gjøres på en slik elegant måte som i denne boken. Spenningen kommer krypende hele veien, og mye av det du tror blir forandret underveis. Mot slutten økes tempoet og spenningsskruen strammes til – mot en overraskende løsning (må imidlertid skyte inn her at jeg hadde en sterk mistanke mot vedkommende :-).

«The Walking Man series» er en velskrevet og spennende serie, og samlet sett vil jeg gi serien en sterk femmer.
«Dukkene» er den boken jeg har likt best av disse fire i serien.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal

20141017_105002 terning6

 

Utgivelsesår 2014
Oversetter Gundersen, Inge Ulrik
Forlag Gyldendal
Språk Bokmål
ISBN 9788205460058
Annonser