Igår kveld var jeg på et sted med vakkert pyntede bord, hvite duker og levende lys.
Og jeg kom ut derfra med et ildrødt, lysende kyssemerke på kinnet. Mer om det senere….
Anledningen er Aschehoug Forlag sin presentasjon av høstens bøker i Kilden i Kristiansand. Salen er fylt opp med forventningsfulle bokfolk, for det meste bokhandlere og bibliotekansatte + en utskremt bokblogger, som har plassert seg helt ytterst til venstre i lokalet.
Det hele starter opp med deilig mat, for så å fortsette med mingling og hyggelig prat før selve programmet startet. Og sånn omlag fem minutter før oppstart kommer en høyreist mann slentrende innover i lokalet. Han nærmer seg, mot meg, siden jeg sitter der på ytre venstre. Vi får øyekontakt, og han stanser opp og hilser; «Ketil Bjørnstad», sier han. Noe jeg forøvrig har sett på lang avstand. Litt stotrende må jeg fortelle navnet mitt og fortelle at jeg er der som bokblogger, og at jeg hadde lest ut boka hans dagen før, og at et blogginnlegg var på vei ut dagen etter, men at jeg ville vente med det siden jeg skulle høre ham denne kvelden. «Så spennende», sier han, «det vil jeg gjerne lese». Og tar seg tid til en hyggelig prat om bøkenes verden. Du verden for en hyggelig mann.
Så starter programmet med en sedvanlig introduksjon av høstens bøker, presentert på en fin måte av forlagets representanter. Vi har også fått et innholdsrik bærenett fullt av bøker, stående klart på stolen ved ankomst. Noen av bøkene har jeg allerede fått av forlaget, så de er både lest og blogget om, men noen nye var det også.
Etterpå er det quiz og pause, før kveldens hovedinnslag; Bokbad med Unni Lindell og Ketil Bjørnstad. 
Noe jeg gleder meg stort til. Jeg har nettopp lest bøkene de er ute med i høst, Lindell med «Jeg vet hvor du bor» og Bjørnstad med «Verden som var min. Syttitallet».
Det blir en interessant samtale mellom de to forfatterne, som er innom mange tema omkring det å skrive bøker.
Så er det tid for boksigneringer. 
Og helt ulikt meg klarer jeg å komme som nummer fem i køen.
(Denne femteplassen ville nok Ketil Bjørnstad applaudert.)
Og det er da det skjer!!!!!
Og dette skriver jeg mens Ketil Bjørnstads smektende toner flyter ut av høyttalerne. Scenen er slik:
Jeg står klar med boka «Jeg vet hvor du bor» og Unni Lindell skal skrive sin hilsen.
Unni Lindell: Hvem skal jeg hilse til?
Jeg: Bjørnebok, det er navnet på bloggen min. Jeg blogger om bøker.
Unni Lindell: Bjørnebok! Er det deg? Du ga meg jo en femmer!
(Hun reiser seg, tar et grepa tak rundt ansiktet mitt, og planter et solid smellkyss på kinnet mitt.)
Unni Lindell: Takk skal du ha!
Jeg: Har du lest det?
Unni Lindell: Klart jeg har.
(Hele den lange køen med bokvenner står og gliser, og det gjør sannelig jeg også.)
Så, ganske så ulikt de fleste menn som kommer hjem fra en aften med hvit duk og levende lys med et rødt, lysende leppestiftmerke på kinnet vasker jeg det ikke bort, men ber fruen ta bilde av det…
Og jaggu gliser hun også 🙂
Så her sitter jeg – med tre hilsener….
 |
 |
 |
13. oktober 2016 at 23:22
Så artig å lese, dette var nok en flott kveld.:)
Lindell er en festlig dame.
Jeg skal på bokmøte med Aschehoug neste uke, tipper at Lindell og Bjørnstad kommer da også, jeg vet at i alle fall Bjørnstad kommer. Jeg skal også på et arrangement/bokbad med han og Anne Grosvold den 20.10. Da blir det både musikk og snakking om syttitallet. Det var mine ungdomsår, tenåringsår..
Og Bjørneboe du, han var også min store litterære helt, leste alt av ham, formet meg nok på et vis.
14. oktober 2016 at 09:26
Takk Anita 🙂
Misunner deg bokkvelden den 20. Skulle gjerne hørt på den.
13. oktober 2016 at 21:19
Ai-ai, det var nok stas, tenkjer eg 🙂
Og så hyggeleg at ho hadde lest blogginnlegget ditt og at ho faktisk gav uttrykk for at ho sette pris på det. Eg trur nok at dei fleste forfattarane følgjer nøye med på det som rører seg i bokbloggverda.
14. oktober 2016 at 09:27
Takk, takk Berit 🙂
13. oktober 2016 at 17:59
Du broder, du broder!
Du skriver som en (broder) Gud.. Som deg er jeg en lesehest, og som deg koser jeg meg glugg i hjel med en god bok. Og inni meg tenker jeg ofte som du skriver, men som jeg ikke klarer å få ned på papiret. De forfatterne som får gleden av og bli anmeldt av deg burde føle seg beæret, så derfor et kyss på kinnet, men hadde det vært en lusing, så ville det sikkert ha vært en anerkjennelse du hadde taklet bra. Du skriver jo bare det du mener, og det er mere enn godt nok!
Øyvind
21. april 2017 at 11:59
Jojo bror.
Denne meldinga hadde av en eller annen grunn havnet i spam-kurven. Fant den ikke før idag. Hvorfor den havnet der er ikke godt å si, men det har vel noe med at du sier så mye rart 😉
Takk for fine ord 🙂
13. oktober 2016 at 17:19
Dette var artig å lese om, Bjørn – en flott kveld og helt sikkert et fortjent kyss 🙂
Jeg følger med på bloggen din og det har ført til flere gode leseropplevelser.
13. oktober 2016 at 17:24
Takk Åse!
Og fruen tok det godt 🙂
Du må hilse Vidar, kanskje vi ses snart….
13. oktober 2016 at 16:52
Skikkelig feel-good-innlegg, jo 😀
Kjenner meg igjen i utskremt-bokblogger-ytterst-til-venstre, men forskjellen er at jeg ville kravlet ned under panelet om noen skulle vært så uheldig å snakke til meg.
Fryktelig misunnelig, bare så det er sagt 🙂
13. oktober 2016 at 17:23
Tusen takk 🙂
La inn link til bloggen din på lista mi, så jeg hadde glemt den.