Kløktig komponert

Et surt og kaldt senhøst-London er hva vi møter i denne boka. Den førtiårige tobarnsmoren Zoe er på vei hjem fra jobb med undergrunnen. Hun jobber et sted i City, men bor i Crystal Palace. Som den profesjonelle pendleren hun er, vet hun hvor hun skal stå på perrongen der hvor dørene åpnes, hun vet hvilken vogn hun bør satse på for å få en sitteplass, hun har sine faste rutiner.
Denne dagen, som så mange andre dager, blar hun gjennom «The London Gazette». Hun konsentrerer seg om de vanlige sidene, hopper over sporten. Mot slutten ser hun noe som gir henne sjokk. Blant sex-annonsene  får hun øye på et bilde av en kvinne som må være henne selv, med opplysninger om pris og henvisning til en nettside; www.finndenrette.com.
Kelly jobber i Britisk transportpoliti, og har det meste av arbeidsdagen sin nede i undergrunnsystemet, travelt opptatt med snikere og lommetyver. Tidligere har hun vært «ordentlig» etterforsker, men et disiplinærproblem sendte henne ned i mørket i undergrunnen. Hun lengter tilbake til en etterforskers hverdag.
Zoe ringer politiet, men de tar henne ikke særlig alvorlig. Hun får etter hvert kontakt med Kelly som lover å hjelpe henne. Noen dager senere oppdager de at en myrdet kvinne har vært avbildet i en helt lik annonse…..

Clare Mackintosh har 12 års bakgrunn fra politiet. Hun brakdebuterte med boka «Jeg lar deg gå», utgitt på norsk ifjor, ei bok jeg dessverre ikke har lest.
Suksessen bør ikke bli mindre denne gang!

Og det er fordi forfatteren har snekret sammen et nærmest genialt plot. Innledningsvis kan det virke svært så tilforlatelig det hele, der vi er med på tur i undergrunnen og etter hvert hjem til disse høyst ordinære menneskene, med sitt dagligliv og evinnelige tekopper. Men etter hvert kommer uhyggen snikende. Det er så kløktig komponert at frysningene jager nedover ryggraden etter hvert som jeg leser.
Språket flyter lett uten store krumspring, men på en slik måte at jeg er fullstendig til stede. Jeg kan formelig se for meg togene, plattformene, menneskene, tekoppene, husene de bor i, og mimikken og ansiktene til personene når de snakker sammen.
Ørlitegrann langtekkelig i starten, men du verden for en spenning forfatteren bygger opp, med uventede kast og svinger i handlingen underveis. Som på toget i undergrunnen, det gjelder å holde godt fast i stroppen underveis.
En glimrende thriller!

Reiser du kollektivt?
Har du faste rutiner, helst samme plass og samme vogn?
Tør du virkelig det?

Mind the gap!

Andre bloggere om boka: My Criminal Mind

Takk til Cappelen Damm som sendte meg boka.

 
Annonse: