Omstendelig spenning

Siste bok i «Oxen-trilogien», om Niels Oxen, Danmarks høyest dekorerte krigshelt.
Han ble i forrige bok Danmarks mest ettersøkte mann for et drap han ikke hadde begått. Han klarte å rømme mot Sverige, hvor båten hans ble skutt i fillebiter.
Nå møter vi ham på en svensk øy hvor han har overlevd på mirakuløst vis.
Oxen planlegger å forsvinne helt, for å overleve, men det å aldri kunne se sønnen Magnus igjen får ham til å bestemme seg for et siste forsøk på renvasking.
Og han har en stor fordel – alle tror han er død.

Det bærer tilbake til hjemlandet hvor han oppsøker Axel Mossman og Margrethe Franck for om mulig å få hjelp. Mossman som var sjef for de hemmelige tjenestene, men som fikk sparken i forrige bok. Nå rusler han stort sett tur med hunden.
Margrethe Franck fikk også sparken, og alle forsøk på å få en god jobb igjen blir sabotert av maktmenneskene fra de to første bøkene. Leiligheten må selges, den kjære Mini’en er allerede solgt, og nå jobber hun i oppvasken på et hotell og i kassa på Netto for å få livet til å gå så vidt rundt.

Det blir disse tre «stakkarene» som skal sette seg opp mot «Danehof», en flere hundre år gammel ring av søkkrike maktmennesker med nærmest ubegrenset med midler, samt en agenda helt på siden av det etablerte. Mennesker som ikke skyr noen midler for å fremme sine interesser.

Det blir en spennende reise med små framskritt og utallige tilbakeslag før det bærer fram mot den endelige finalen.
Det ligger stor kløkt bak utbroderingen av denne intrikate trilogien som stort sett er spennende hele veien.
Underveis i lesingen har jeg blitt glad i Niels Oxen, denne plagede sjelen. Likandes er også frøken Franck. Mossman er en mer uutgrunnelig figur som man ikke vet om man skal stole på eller ikke. Uansett så tror jeg stort sett på dem alle sammen. Verre da helt å tro på disse skurkene i Danehof, de blir litt for mye for min mage.
Og som i de to første bøkene blir det for omstendelig, og spesielt i denne siste som i flere partier må betegnes som direkte langdryg. Nærmere 600 sider burde vært kraftig strammet inn – da hadde spenningen holdt seg bedre enn den gjør.

Det er et stort nett av finmaskede tråder Jens Henrik Jensen har spunnet i løpet av trilogien. Og han makter å samle dem alle sammen på finurlig vis mot slutten. En slutt som overrasker stort.
Solide karakterer, kløktig plott, og rikelig med spenning blir stikkord for trilogien. Men for omstendelig.

Veksling mellom lydbok lest av Jan Gunnar Røise og papirformat, derfor takk både til Aschehoug og Lydbokforlaget for boka.

Flere av Jensen: Hengte hunder (Oxen #1), Mørke menn (Oxen #2)

Annonser