Jens Henrik Jensen – Hengte hunder (Oxen #1)

Interessant hovedperson

Denne boka er den første i en trilogi som har gjort stor suksess i Danmark. De to neste bindene forventes henholdsvis midt på sommeren og rundt årsskiftet.

Via et spektakulært mord i Spania som en aldri så liten opptakt forflyttes vi raskt til København, der en mann og hans hvite samojed  lusker rundt i natten på jakt etter noe spiselig.
Mannen er Niels Oxen, landets høyest dekorerte soldat. Nå lever han et liv helt i utkanten av samfunnet, der han aller helst vil være usynlig.
1. mai setter han seg på toget, og går av på en øde stasjon i en dansk landsby, før han setter kursen mot Rold Skov på Jylland – ikke så langt fra Hobro for den som måtte være lokalkjent. Rold Skov må være det nærmeste Danmark kan komme det vi her hjemme kaller villmark.
Han etablerer en leir dypt inne i skogen. Været er fuktig og kaldt, og det blir smått både med fisk og byttedyr. Han trøster seg med whisky og en hasjblås innimellom – for å dempe de verste traumene etter sin tid i jegertroppen.

Han blir etter hvert oppmerksom på et slott i nærheten, og av ren nysgjerrighet tar han seg en tur dit en sen kveld. Noe han ikke skulle gjort. Fordi det skjer et drap på godset mens han lusker rundt på eiendommen.
Motvillig dras han inn i en sak som innbefatter ofre svært høyt på strå i samfunnet, utenlandske avstikkere og landets mer hemmelige tjenester som hovedingredienser.

Jens Henrik Jensen har først og fremst skapt en karakter som jeg virkelig har sansen for – denne mannen på kanten av/utenfor samfunnet går rett hjem hos meg. Solid oppbygd, passe sær, men troverdig likevel.
Selve storyen er litt over kanten eventyraktig for min del, med sitt slott, sine skjulte rom, og lik som stadig forsvinner, men likevel såpass forankret til jorda, at jeg kjøper det meste av den.
Spenningen er der mesteparten av veien, med et stort antall vrier å forholde seg til. Og persongalleriet vokser stadig, noe som krever sin leser for å beholde oversikten. Men forfatteren turnerer det meste med stø hånd og sikker framdrift. Bortsett fra i enkelte partier der boka blir svært omstendelig. Detaljene blir mange, og ikke alle er like vesentlige. Der blir fortellingen noe traust og skjematisk.
Men det til tross, boka er god  underholdning, og jeg gleder meg til de neste to bindene om Oxen.

Andre bloggere sin mening: Heartart

Boka har jeg vekselvis lest i papirformat, og lyttet til på mobil. Oppleser er Jan Gunnar Røise, som holder en passe nøytral distanse til innholdet. Boka er oversatt av Henning Kolstad.
Takk til Lydbokforlaget og Aschehoug for boka.

 

Annonser

2 Comments

  1. Da fikk jeg et inntrykk av denne. Informativ omtale. Utrolig hvor mye krim-litteratur som publiseres for tiden. Rekker ikke over alle etter hvert. Nylig lest de la Motte Sensommer, likte den godt. Og har nå startet på Ingar Johnsruds trilogi. Tar den kronologisk. Men det blir lite tid til å prioritere blogg-omtaler. God ferie.

    • bjornebok

      5. juni 2018 at 08:52

      Jeg holder på med Sensommer – har gjort det lenge – ikke fordi jeg ikke liker den, men den lytter jeg til på korte bilturer, så det tar sin tid. Johnsrud liker jeg, og gleder meg til neste!
      God sommer til deg også 🙂

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

© 2018 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.