Stilleflytende 

Veronica er et sted i trettiårene. Singel, bor i Stockholm, og jobber som samtaleterapeut. Som svenskene ville sagt det, er det mye som tyder på at hun har et tråkig liv, både der hun er nå, og det hun har bak seg.
Samtalegruppene hun leder er hennes dop, nødvendige doser med sorg og elendighet. Fordi en familietragedie preger henne.

Tilbake i 1983 forsvant lillebroren hennes, Billy. Sporløst. Bare en sko i maisåkeren. Ingenting mer.
I en av samtaletimene dukker Isak opp. En mystisk mann. Som forteller brokker av sin historie. Om en oppvekst i Skåne, som inneholder mye som kan minne om historien om Billy. Fysisk ligner han også på ham. Kan det være Billy?

Boka veksler mellom sommeren 1983 og nåtid. I 1983 får vi være med den lokale politimannen Månsson i hans bestrebelser på å finne den skyldige. Et møysommelig arbeid, men dessverre uten resultat. En lokal småkjeltring blir arrestert, men løslates av mangel på bevis. For så å forsvinne.

Veronica vender tilbake til hjemstedet. Et sted hun har få gode minner fra. Et sted hun sjelden – og motvillig – besøker. De lokale karakterene, med onkel Harald i spissen gir henne heller ikke en særlig hjertelig mottakelse. Onkel Harald er forøvrig stedets store høvding. Søkkrik, og eier av bygdas store arbeidsplass.
Og det er vanskelig å få svar på de spørsmålene hun har. Som om bygdedyret ikke vil at hun skal rote opp i alt det gamle.

de la Motte har skrevet en stilleflytende krim, stemningsfull og vâr. Hovedpersonen Veronica er glimrende beskrevet; kompleks, spennende og passe annerledes til at hun fenger. Også politimannen Månsson er et solid portrett av en hardt arbeidende politimann, som er i sterk tvil om han er på rett hylle i livet.

Likevel synes jeg boka føles en del for lang i perioder. Framdriften er laber i en del partier, og en tur i et nedlagt gruveområde – som nok er ment som en spenningsforsterker – oppleves som oppkonstruert og unødvendig.

Slutten, derimot, den er glimrende. Og overraskende.
I sum er dette en velskrevet krim, men noe for langsom i perioder.

Andre bloggere sin mening: Heartart,  Hverdagsnett,

Boka hadde jeg både som lydfil og i papirformat. Derfor takk både til Lydbokforlaget og Aschehoug for boka. Lest av Haakon Strøm, som gjorde lyttingen til en behagelig opplevelse.
Oversatt av Bodil Engen.

Flere bøker av forfatteren: UltiMatum, Høstdåd, Vinterild, Våroffer