Jan Mehlum – Ren samvittighet

Mehlum på tomgang

Her møter vi advokaten Svend Foyn for fjortende gang. Og de er her alle de elementene som vi etter hvert er blitt så godt kjent med (og glad i); en noe haltende advokatpraksis, en aldrende St. Bernhardshund, en enda eldre Jaguar, etterforsker Wilhelm Mørk med sine stinkende franske sigaretter, sakfører Salvesen, de to inkompetente politimennene som alltid vil ha ham fengslet, tresnekka, eks-en, den noe bortskjemte dattera og til-og fra forholdet til etterforskerdama i Kripos.

Svend Foyn får denne gangen besøk på kontoret av Elvira, ei jente på rundt de femten som forsøker å få hjelp – det er noe uklart hvorfor – men hun sier det er noe med søsteren. Han ser ikke helt hvordan han kan hjelpe henne, så hun går fra kontoret med uforrettet sak. Når han kun noen dager senere oppdager at jenta er død våkner en dårlig samvittighet – og nysgjerrigheten. Hva har skjedd med jenta? Det får vi naturligvis svar på i løpet av boken.

Jeg har hatt stor sans for Mehlums antihelt Svend Foyn – denne noe forsofne advokaten. Ikke minst har humoren hatt en sentral plass i bøkene til Mehlum – og den er der fremdeles – men det er stort sett de samme tingene vi har lest tidligere. Når heller ikke intrigen byr på de store overraskelsene blir det en ganske tynn suppe denne gangen – dessverre. Foyn har vært så veldig mye bedre så mange ganger tidligere. Etter min mening den klart svakeste boken om Foyn.

Andre bloggere om boka: Artemisias verden, BokBloggBerit

Flere av Mehlum: «Et hardt slag», To komma åtte sekunder, Hvit engel, svart natt, Fornemmelse av skyld, Lang tids reise