En ørliten nedtur
Da er forsommerens malejobber unnagjort både på hytta og huset. Og som underholdning har jeg hatt de fire krimbøkene til Börjlind på øret; Springflo, Den tredje stemmen og Svart daggry. Og til slutt altså denne, Sov du vesle spire.
Gode bøker alle fire, og jeg har blitt glad i disse personene, Olivia, Tom, Mette og resten av kostebinderiet. I tillegg har jeg likt utviklingen deres.
Temaet denne gang er innvandring til Sverige og menneskehandel, nærmere bestemt organhandel. Og det er grusomme hemmeligheter som avsløres i denne boka. Hemmeligheter som dessverre har alt for dyp rot i virkeligheten. Menneskers higen etter penger har absolutt ingen grenser. Utnyttelsen av de svakeste er nådeløs.
I denne boka har Muriel fått en mer sentral rolle, et skadeskutt gatebarn som strever med å komme seg bort fra prostitusjon og heroin. Et varmt og vakkert portrett.
Dessverre synes jeg spenningen denne gang ikke har helt den samme nerven som i de to jeg likte best. Til det er historien fortalt litt for rett fram, uten de store overraskelsene. Etter tre bøker begynner jeg å kjenne triksene, samt oppbyggingen av historiene som alle har klare likhetstrekk. I tillegg er Olivia og Tom på en reise til Romania som fører dem ned i kloakken under Bucuresti, en reise i elendighet og total menneskelig fornedrelse. Forsåvidt framstilt med temperatur og medfølelse, men hele denne reisen fortoner seg mer som en unødvendig action-sekvens, ganske uvirkelig og lite troverdig.
Bedre da er beskrivelsen av kaoset rundt nyankomne flyktninger i Stockholm, og hvordan noen skruppelløst utnytter dette. Også flere av sekvensene som omhandler flyktningebarna er skrevet med hjertevarme og engasjement.
Summert opp synes jeg ikke dette er deres beste bok, en ørliten nedtur, men serien som helhet er helstøpt, velskrevet og spennende. Og jeg leser gjerne mer dersom det skulle komme.
I bokas store finale er det mer enn nok action. Og dette foregår i et forrykende tordenvær, så kraftig at pistolskudd blir forvekslet med torden, og strømmen kommer og går, noe som gir en grøsseraktig effekt. Derfor fortjener denne boka en plass sånn midt på treet på lista mi over Kriminelt dårlig vær.
Mer av forfatterne: Koldbrann
Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Heartart
 |
 |
22. juni 2017 at 20:17
Leste som «snarest» omtalen din, fordi jeg har boken i lyd, men ikke prioritert den enda – det er nok mange foran den på listen. (Dessverre rekker jeg bare å omtale en brøkdel av de bøkene jeg leser – men det er jo en hobby, så jeg prøver ikke å stresse. (Foto-hobbyen krever ganske mye tid og har vært prioritert en stund nå). Omtalen din var tydelig og «talende»
22. juni 2017 at 20:28
Takk Randi 🙂
Håper du skriver flere omtaler snart. Artig å sammenligne.
Fin fotoblogg, forresten!
22. juni 2017 at 20:41
Takk skal du ha – jeg har ca 50 bokomtaler liggende i kladdutgaver – litt dumt om det går for lang tid etter lest bok, da glemmer man en del. Det tar også tid med blogging av reiser. (Jeg har under arbeid Provence-reise og Polen-reise) Nå lytter jeg til Nøkken av Nathan Hill og den er sannelig veldig spesiell og interessant. (Kunne nok til tider vært komprimert litt) – men på mange måter er den et storverk!