Jan Kjærstad – Berge

Stor fortellerkunst

Jan Kjærstad kjenner jeg først og fremst gjennom trilogien om Jonas Wergeland (Forføreren, Erobreren, Oppdageren), aldeles forrykende gode bøker. Det samme kan neppe sies om nrk sin filmatisering av nevnte verk som skuffet meg stort.

Hans nye roman tar utgangspunkt i drapet på en av landets mest kjente og karismatiske politikere, Arbeiderpartiets Arve Storefjeld. Drapet finner sted i Nordmarka 23. august 2008. Ytterligere fire personer blir drept, deriblant hans datter Gry og ei lita jente på ni år. Drapene sender landet inn i en kollektiv sjokktilstand.

Vi møter tre fortellerstemmer, et grep vi kjenner godt igjen fra ovennevnte trilogi. Journalisten Ine Wang, litt sånn over the top yrkesmessig, snart 40, lettere desillusjonert. Hun har en bok på beddingen, ferdig om noen uker når drapene skjer. En bok om Arve Storefjeld. Hun aner tidenes comeback som journalist.
Peter Malm, 55, dommer, pertentlig til fingerspissene, anglofil ungkar som drømmer om å skrive det store verket om lov og rett, og ellers vil være mest mulig usynlig. Noe han ikke forblir når han blir satt til å dømme i saken mot den antatte gjerningsmannen.
Nicolai Berge, litt over de 30, forfatter, tenker, sønn av Arve Storefjelds største politiske motstander innad i AP, ekskludert fra det gode selskap i AUF, eks’en til Gry Storefjeld.

Og hvilke stemmer vi møter.
Ine; kvikk, tøff, uredd, fyllt av et journalistisk adrenalinrush som gir boka en real kickstart.
Peter; lidenskapelig til alt britisk, elsker baren Limelight på Grand med sine Vodka Martinis, sammenligner Norge med en britisk koloni som han ynder å kalle Gullkysten, livsnyter og pedant. En aldri så liten snobb som bremser ned tempoet i boka, gir tid til ettertanke, men likevel øker intensiteten. En finstemt beskrevet romankarakter, fornøyelig og elskelig.
Nicolai; en utydelig drømmer, intens, men uklar. Tilfører boka den nødvendige tvilen om at alt ikke er så opp i dagen som det kan virke.

Da jeg leste forhåndsomtalene bestemte jeg meg for å forsøke å skyve i bakgrunnen dette at boka skal være en slags kommentar til vårt store traume, 22. juli.
Men det var nytteløst. Som for eksempel at når Ine vil ha ro og fred til å skrive går hun ut av avisbygget og bort til regjeringsbygget for å skrive der. Stedet der bomba smalt.
Peter har sin arbeidsplass i Oslo Tinghus, og rettssaken mot den antatt skyldige foregår i rettssal 227.
Det fortelles om Y-blokka, høyblokka, fra Utøya og AUF, rosetog, statsminister som opptrer samlende, psykiatrisk sakkyndige uttalelser i rettssalen som spriker i alle retninger, en presse som spekulerer i terror, blogg og manifest, vitnemål om alt og ingenting, en stilig kvinnelig aktor, en folkelig forsvarer, bare for å nevne noe.

Og som han skriver, Jan Kjærstad.
Det har ikke gått mange sidene før jeg gjør oppdagelsen at intellektet mitt blir erobret og følelsene mine forført. Det er stor fortellerkunst; medrivende, altoppslukende, intenst, vondt, sårt og vakkert.
Jeg klarer rett og slett ikke å la være å lese.
Og når det ikke er mer å lese, når siste punktum er satt, blir jeg til en gispende fisk på land. Hva skjer? Er det ikke mer?
Og slutten setter i gang et ras av tanker.
Og et intenst ønske om at det må da ikke slutte her!

Takk til Aschehoug som sendte meg boka.

12 Comments

  1. Artig å lese dine tankar om boka. Er einig i det aller meste! Lot meg også begeistre over denne boka, sjølv om eg verkeleg sleit meg gjennom den første delen. Har skrevet litt om mine amatørmessig tankar om boka her… https://spraakraadblaagg.wordpress.com/2018/05/23/etter-en-nedtur-kom-heldigvis-en-opptur/comment-page-1/#comment-94

    • bjornebok

      26. juli 2018 at 09:44

      Takk for hyggelig kommentar, Marte. Omtalen din var virkelig fornøyelig lesing! Akkurat slik jeg liker det, rett fra hjertet 🙂

  2. Veldig god bok, ja.. ferdig i dag, Blogginnlegg snart ferdig. Driver og leser anmeldelser og blogginnlegg og Berge nå, for å linke.. og fant ditt.:)

  3. Flott omtale av ei flott bok! Jeg håper virkelig mange får øynene opp for Kjærstad og Berge ;o)

  4. Hmm. Eg har aldri lese noko av Kjærstad, men no fristar det faktisk å gjera eit forsøk i og med denne omtalen. Noterer meg Berge.

  5. Denne romanen er jeg utrolig spent på! Kjempefin bokomtale 🙂

  6. Øyvind Bakken

    28. august 2017 at 19:59

    Etter en slik anmeldelse vil det være komplett umulig å la være å lese denne boka.
    Og når jeg tenker etter, etter å ha lest 1000vis av bøker gjennom mange tiår, så har jeg antagelig ikke lest Kjærstad tidligere.

    • bjornebok

      28. august 2017 at 21:09

      Fantastisk bok.
      Og trilogien hans som jeg nevner kan også anbefales på det varmeste 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.