Hans Olav Lahlum – Reiulf Steen – historien, triumfene og tragediene

Helstøpt biografi

(Reklame:  Boka har jeg fått av Cappelen Damm som leseeksemplar.)

Biografier har ikke helt vært min greie, og jeg har ikke lest én eneste en siden jeg som guttunge på sekstitallet slukte en hel mengde av dem gjennom serien Historien om …
Lettlest underholdning for en vitebegjærlig guttevalp.

Spranget blir derfor stort nå femti år senere, til denne mursteinen på nærmere 500 sider + et par hundre sider med fotnoter, litteraturliste og navneregister.

For en som hadde sine første bevisste år en gang på sekstitallet blir boka en repetisjon av egen historie. Mye av det viser seg å være kjent etter hvert som jeg leser, mye likevel glemt et sted på veien. Likevel er jeg overrasket over hvor få navn jeg ikke har hørt eller lest tidligere, så jeg har tydeligvis fått med meg en del …

Biografien forteller historien om en gutt fra fattige kår på Hurumlandet som mister sin far allerede som sjuåring. Men som mot mange odds skulle bli formann i AUF, nestformann i Arbeiderpartiet allerede som 31-åring, og partiformann ti år senere. Historien om politikeren som var på vei helt mot toppen, men som aldri nådde dit.
Historien om en gudbenådet taler, visjonær politiker, politisk fornyer, viktig brobygger og reformator. En mann med en helt egen evne til å komme i kontakt med mennesker.

Men også historien om tragedier. Om en mann fylt med angst og depresjoner, med et til tider alt for høyt alkoholkonsum. En ektemann som var lite hjemme og som ofte var utro, en far som ikke var tilstede for sine fire sønner.
Om en politiker som så ut til å skulle nå toppen, men som falt mot bunnen.

Først og fremst må det sies at Lahlum har levert en biografi hvor han har full kontroll. Det er enorme mengder fakta han destillerer ned til en fengende historie inneholdende triumf og tragedie. Nesten litt shakespearsk i formen, dog uten ekte drap slik som hos den gamle mester. Men karakterdrapene er både tallrike og til tider bestialske. Med maktkamp og renkespill i både full offentlighet og på de mørkeste bakrom. At Haakon Lies berømte ord «Ap er faen ingen søndagsskole» stemmer, hersker det ingen tvil om etter å ha lest denne biografien.

Stilen er utvilsomt lahlumsk; nøyaktig og omstendelig, men likevel overraskende lett fordøyelig. Jeg tror mange biografer lett kunne latt seg friste til å male med mye bredere pensel enn det Lahlum har gjort, særlig når det gjelder pikante detaljer rundt «nederlagene» i Reiulf Steens liv, for å skape sensasjoner og fete overskrifter. At Lahlum har unnlatt å gjøre dette styrker biografien og gir den en god balanse.
Forfatteren har levert en helstøpt og interessant biografi hvor jeg står tilbake med respekt for både politikeren og mennesket  Reiulf Steen.

Andre bloggere sin mening: Reading Randi

Flere av Lahlum: De fems tegn