Mick Herron – Sløve hester

Tar litt tid …

(«Reklame. Boka har jeg fått som lese-/lytteeksemplar fra Aschehoug/Lydbokforlaget.»)

Noen år gammel bok denne – utgitt i England i 2010, første i en serie på sju bøker omtalt som «Slough House Series». Forlaget varsler de to neste bøkene i serien i august 2020 og januar 2021.
Ordet «slough» har i følge Cambridge Dictionary tre betydninger; slanger som skifter skinn, mental tilstand kjennetegnet med mørk sorg og lite håp, og til slutt et vått, sumpliknende landskap.
Jeg vil tro det er den midterste forklaringen som er mest aktuell i dette tilfellet – det med lite håp.

Fordi «Slough House» er en underavdeling av den adskillig mer berømte etterretningsorganisasjonen MI5. Og felles for alle som jobber i «Slough House» er at de på en eller annen måte har dritt på draget i jobben, og dermed er skjøvet ut i det ytterste mørket. I stedet for å si dem opp blir de satt til meningsløse oppgaver, så intetsigende at de sannsynligvis vil si opp selv etter noen måneder.
Og det gjør ikke situasjonen noe særlig bedre at sjefen deres, Jackson Lamb, er en feit, illeluktende kvalmsekk som gjør alt han kan for å fortelle dem at de er en gjeng med udugelige tapere.

Og slik går nu dagan – i en uendelig grå tristesse – fram til det dukker opp en sak hvor en ung mann med pakistansk opprinnelse blir kidnappet. Og det trues med en nært forestående henrettelse i form av hodekapping.
På finurlig vis blir «Slough House» involvert i saken som utvikler seg til et skyhøyt spill hvor alle skal lure alle. Et spill hvor Jackson Lamb våkner fra dvalen når noen truer hans avdeling. En Jackson Lamb som kan alle de kjente triksene – og de mindre kjente også …

Intrikat historie, godt språk og finurlig humor er de tre merkelappene jeg først og fremst vil sette på boka. Og en slik miks er synonymt med god underholdning, noe jeg synes boka er.
Men jeg sliter i starten før jeg får skikkelig tak i historien. Grunnen er todelt; jeg er dessverre en sløv hest selv i starten slik at jeg går glipp av en del detaljer, og så er det mange navn å forholde seg til. Og når en heter Hobs og en annen Hobden, når Sid viser seg å være et kvinnenavn og Min er mann – ja da blir jeg ganske forvirret en stund og må stadig bla bakover.
Så hvis du leser dette, og har tenkt å lese boka – ta deg god tid i starten!

Jeg har nevnt finurlig humor. Og den er heller ikke like enkel hele tiden. Fordi det er vitser og ordspill som viser til britiske samfunnsforhold – som å se britisk standup på tv en fredagskveld – man forstår omlag halvparten.

Siste innvending er at det tar sin tid før spenningen når en akseptabel høyde, men når den først kommer dit svinger det skikkelig av boka.
Kan hende at forfatteren trenger et par hundre sider for å etablere gjengen. Det skal tross alt bli en serie bøker ut av det.
Men det tar sin tid …

Ok underholdning, og jeg kommer i hvert fall til å gi neste bok en sjanse, men da håper jeg på  noe høyere tempo allerede fra starten.

Annonser

3 Comments

  1. Denne har jeg også fått og den ligger og venter. Ser det er en serie som skal ut i flere omganger på Aschehoug i tiden fremover.
    Litt kjedelig at du synes den var litt treg – i starten- men vi får se hva jeg synes.
    Den kom ikke akkurat først i køen her nå, men siden det er en pocketutgave jeg har så vil den nok bli med på en eller annen reise..
    Nå blir det Grebes Skyggejegeren her..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2020 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.