Liz Moore – Lang lysende elv

Usminket storbyportrett

Vi skal til Philadelphia, USA, hvor Michaela (Mickey) Fitzpatrick jobber som politi. Hun er alenemor til Thomas på snart fem.
I tretten år har hun kjørt patruljebil i et av byens mest belastede strøk hvor hun kjenner de fleste prostituerte og narkomane.
Den dagen historien starter får hun en ny makker i politibilen, og de blir utkalt til funn av en død prostituert. Et oppdrag hun gruer seg til siden søsteren hennes, Kacey, i flere år har vært på kjøret. Hver gang hun får et slikt oppdrag frykter hun at denne gang kan det være søsteren.
Og dette likfunnet blir det første i en rekke …

«Enestående krim». «En fantastisk thriller … overrasker helt til siste side.»
Dette er noen av blurbene som lyser mot meg fra omslaget til boka.
Og jeg starter lesingen med dette i bakhodet. Synd, egentlig. Fordi som krim/thriller er boka i beste fall middelmådig.
Som samtidsroman fra et skakkjørt bymiljø i en amerikansk storby er boka god.
Som tilbakeskuende oppvekstroman med to søstre i fokus er den til tider glitrende.

Disse drapene ligger riktignok som et ulmende bakteppe gjennom hele boka, og får sin forløsning på de siste sidene. Uten at pulsen øker nevneverdig. Da er det gått 300 sider siden jeg gjettet meg fram til rett gjerningsmann …
Så er du ute etter en enestående krim/fantastisk thriller tror jeg kanskje du vil bli skuffet.

Historien om søstrene er derimot ganske så sterke saker. Om hvordan de vokser opp i fattigdom hos sin bestemor. Om hvor uatskillelige de er fram til tenårene setter inn. Om hvordan de i starten sakte glir fra hverandre, og hvordan dette eskalerer etter hvert som misbruket til Kacey øker.

Krimplottet møter så søsterhistorien i nåtid, hvor Mickey febrilsk forsøker å finne søsteren før det er for sent. Det blir et dypdykk i misbruk, prostitusjon og fornedrelse. Et usminket, pulserende storbyportrett som gjør inntrykk.
Så da jeg skjøv til side de fantastiske blurbene, og konsentrerte meg om menneskene i historien, da ble dette ei riktig så god bok.

«Lang lysende elv» er oversatt av Knut Ofstad.

Andre sin mening: Hverdagsnett, Henningbokhylle

Boka er et leseeksemplar fra forlaget.

 

Annonser

6 Comments

  1. Se der ja, godt å finne litt støtte i mine motforestillinger mot blurbingen, men en 5`er sier jo at du likte den godt. Jeg var ikke rask nok til å omstille meg 🙂

    • bjornebok

      6. april 2021 at 23:47

      Merkelig utvikling, dette, at alt tilsynelatende må være krim/thriller for at det skal selge?
      Uansett – jeg likte boka – etter å ha koblet ut all forhåndshypen …

  2. Fin omtale på denne – ser anbefalelses-verdig ut, har begynt på den en gang, bør kanskje fortsette – ser litt fristende ut. Jeg har lydbok.

  3. Hadde planlagt å lese denne, men har så mange andre på vent på biblioteket, og enda 5-10 uleste hjemme, så jeg lar den vente – eller forsvinne. Likevel veldig fint å lese din omtale!

    • bjornebok

      4. mars 2021 at 17:19

      Jeg har også mange bøker liggende, og lesingen går noe tregt for tida, så får ikke med meg alt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2021 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.