Foyn i dorgefart

(Reklame: Boka har jeg fått av Gyldendal og Lydbokforlaget som lese/lytteeksemplar.)

Attende bok i rekken om Tønsberg-advokaten Svend Foyn.
Denne gang blir han kontaktet av et bekymret ektepar. Deres tjuesjuårige advokatdatter er forsvunnet. Et noe tilkneppet, merkelig par, synes Foyn. Og en merkelig henvendelse. Vanligvis tar han ikke forsvinningssaker, men noe i det de forteller vekker interessen hans. Og som sedvanlig halter advokatpraksisen, slik at han trenger inntekter for å holde regnskapsføreren på avstand. Så motvillig bestemmer han seg for å gi saken en sjanse.

Alle de sedvanlige Svend Foyn-elementene er hjertelig tilstede; Jaguaren, Hulda, tresnekka, Mørk, Salvesen, Alice Anderson pluss noen glass Bache-Gabrielsen. Vi får også et nytt lite møte mellom Foyn og Varg Veum i Bergen, hvor Foyn også blir kjent med en kvinnelig kollega som jeg regner med kan dukke opp ved en senere anledning.
Den slentrende, skjeve humoren er også å finne innimellom, særlig i samtalene. Noe det forøvrig er svært mange av boka gjennom.

Så for alle Mehlum-fans er forsåvidt alt på plass.
Bortsett fra spenning.
Fortellingen siger avgårde i umiskjennelig stil, men uten særlig tempo. Som om Foyns gamle tresnekke tøffer i dorgefart med vann i dieselen.
Kan jo føles ganske behagelig det, men når hjertet ligger i stabil hvilepuls gjennom hele boka blir det for min del rett og slett litt for kjedelig.

Flere av Mehlum: Ren samvittighet, Et hardt slag, To komma åtte sekunder,
Hvit engel, svart natt, Lang tids reise