Vart og mørkt
For meg er Hanne Ørstavik et nytt bekjentskap. Etter flere gode anmeldelser ble min nysgjerrighet vekket.
Boka handler om antropologen Paula som reiser/rømmer til universitetet i Malaga for få avstand til en tung og vanskelig tilværelse. Tung av flere grunner, men først og fremst fordi hun har hatt et forhold til Jostein som hun vil forsøke å legge bak seg. Jostein har vært hennes store og altoppslukende kjærlighet i et par år. Han har møtt henne på det mentale planet, men ikke oppfylt hennes ønsker om kroppslig nærhet og hennes seksuelle lyster. I stedet har han bedratt henne med elskerinner og et mørkt natteliv der hun ikke har fått være med. Paula sliter også med noe fra tidlig barndom, med en dominerende far og en fraværende mor, samt at hun har en datter som er svært mye syk, og som gjør tilværelsen hennes tung. Paula prøver å finne ut av livet ved å forsøke seg som eskortedame i Malaga, hvor hun får bo i en leilighet tilhørende universitetet i byen. Vi møter henne sammen med to av kundene hennes. Vi møter også Vera, en forskerkollega fra jungelen i Ecuador. Vera tar henne med på en reise inn i sjelen og tilbake til deler av barndom og ungdom i Finnmark.
For en del år siden var jeg en ivrig filatelist, og noe av det mest spennende var å delta i auksjoner og kjøpe eldre frimerkealbum. Å bla i disse var helt spesielt – et søk etter skatter mellom gulnede albumsider med tynt pergamynpapir imellom. Det er noe skjørt, vart og mørkt over fortellingen til Ørstavik, som gir meg den følelsen – av å bla i noe spennende. Det er først og fremst språket som gir meg denne følelsen. Det er uvant – ganske så florlett – samtidig som det er noe gammelmodig over det – og innimellom overraskende med saftige ord og uttrykk av nyere dato. Men dessverre, jeg finner ikke de skattene som jeg tror kan ligge der. For meg blir det for sært. Først og fremst valget med å prøve seg som eskortedame finner jeg søkt, og denne Vera som tar henne med på en mental reise blir for engleskoleaktig for min smak. Det er også en del sider om kjente antropologer (går jeg ut fra) som blir uinteressante sidesprang.
Best er hun når hun forteller om forholdet til Jostein – hva det var som tiltrakk henne – og hva det var som gjorde at forholdet ikke fungerte. Også i noen av beskrivelsene av hennes to kunder som eskortedame – Rodrigues og Emmanuel – fungerer det godt.
Alt i alt et spennende bekjentskap med en litteratur som er annerledes fra det meste jeg har lest så langt, men dessverre treffer det meg ikke helt. Det blir noe vagt og uforløst over det hele for min del.
Andre bloggere om boka: Artemisias verden, Rose-Maries litteratur-og filmblogg, Min bok-og maleblogg, Beathes bokhjerte
 |
 |
- Forfatter:Hanne Ørstavik
- Språk:Norsk (bokmål)
- Utgitt:2014-09
ISBN:9788249514090
Forlag:Oktober
Opplag:1 (2014)
Antall sider:220
Siste kommentarer