John Williams – Stoner

Stillferdig mesterverk

Stoner av John Williams ble utgitt i 1965, og nådde den gang et opplag på 2000 eksemplarer, og ble, til tross for noen få positive anmeldelser stort sett forbigått i stillhet. Boka ble gjenoppdaget etter at den kom ut i en klassikerserie i 2003, og har blitt omtalt som «den beste romanen du ikke har lest», og hylles av forfattere og litteraturkritikere verden over.
Stoner er fortellingen om et helt liv, fra begynnelsen i 1891 til slutten i 1956. Et liv levd i Missouri, USA.
William Stoner blir født på en lutfattig gård i Missouri, og tror selv han skal leve med det samme slitet som sine forledre hele sitt liv. Men faren vil det annerledes, han vil at sønnen skal studere. Dermed starter William opp som student i 1910.
Boka handler om et livs tilfeldigheter, og hvordan disse innvirker på et liv, slik livet egentlig er for oss alle.
Etter sin fars ønske starter han en utdannelse innen jordbruk, noe som kan hjelpe familien på den fattigslige gården, men blir det slik? Han blir dradd mot litteraturen og undervisning i stedet. Første verdenskrig kommer, og kamerater drar ut i strid, skal han gjøre det samme? Han møter den kvinnen han tror er hans store kjærlighet, og de gifter seg. Får ei datter, og etter hvert et hus, men er kjærligheten der? Han møter etter hvert stor motstand på jobben av en kollega uten at kan forstå hvorfor. Han møter den store kjærligheten, men kan den vare? Selv forsøker han å gjøre så godt han kan hele livet, han vil være en god lærer for sine studenter, men klarer han det? Boka starter med at den på en måte er en nekrolog over et lite spennende liv, men var det egentlig det? Det er det John Williams forteller oss noe om. Lever vi livene våre til ingen nytt? Og gir boka i så tilfelle noe svar på det?
Det er kanskje det som er det store med boka, at leseren etter hvert blir nødt til å ta stilling til dette. Til å stille de store spørsmålene, til å tenke de vanskelige tankene. Forfatteren gir på en måte sitt svar på dette gjennom de siste timene til hovedpersonen, og William får kanskje sin avklaring på de siste sidene?
Det er en trist og til tider tragisk historie som fortelles. Den fortelles i en stillferdig tone med et vakkert litterært uttrykk. Men selv om den kan oppleves stillferdig i tonen, er den likevel nærmest eksplosiv på den måten at den beskriver store følelser i små hendelser. Boka er på 270 sider, og jeg leste alt i ett strekk med bare en liten spisepause. Det var umulig å legge den fra seg!
Da jeg startet denne bloggen skrev jeg om den første «voksenboka» jeg leste, En amerikansk tragedie, og Stoner minner tematisk om denne, og kunne gjerne hatt samme tittel. En uforglemmelig leseropplevelse.

Andre bloggere om boka: Ordglede, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, Tine Sundal