Tom Kristensen – Dødspakten

Full fart

Tom Kristensen kom inn som spenningsforfatter som ei kule i 2001 – ja nettopp, med boka «En kule». Og siden har han vært en sikker leverandør av bøker med høy spenningsfaktor. Så også denne gang. Kristensen vet hvordan man bygger opp spenningsbøker, til man nærmest blar febrilsk de siste sidene for å få greie på slutten.
Jahn Christoffersen er soldat i Telemark bataljon, og er på sitt aller første ordentlige oppdrag – i Afghanistan. Og det går helt galt. Bestekameraten blir drept, og selv må han reise hjem med store psykiske problemer. Etter å ha kommet hjem blir han klar over at han var med i akkurat denne kampen på feil premisser. De forsvarte slett ikke det han trodde den fatale dagen da kameraten ble drept. Dette får Jahn til å ønske hevn over den/de skyldige. Og han setter i gang med sine egne undersøkelser, noe som medfører stadig større farer, og stadig mektigere fiender.
Starten av boka føles ganske så langdryg – nærmere 60 sider med detaljerte beskrivelser av kamp mellom norske styrker og lokal milits i Afghanistan. Men så drar det seg gradvis til, og spenningen øker nærmest for hver eneste side. Til det selvfølgelig kulminerer mot slutten – en slutt du som leser nok aner vil komme.
Kristensen skriver svært effektivt, noe som gjør at spenningen er sterk hele tiden. Tempoet er høyt, nærmest hesblesende. Noe som til tider gjør at undertegnede mener forfatteren med fordel kunne ha roet ned litt innimellom. Og det skjer  noen ganske så usannsynlige ting – som hvordan vår helt klarer å få til å møte den brutale og totalt hensynsløse krigsherren i Afghanistan – og ikke bare en, men to ganger. Her strekker forfatteren strikken vel langt. Mer interessant er da måten han beskriver hvordan forsvarsledelsen og den politiske ledelsen her hjemme håndterer krisen som oppstår på. En nærmest panisk tilstand hvor det viktigste blir å forsøke å viske ut flest mulig spor av hva som har hendt – i nært samarbeid med, og nærmest som lydige hunder – underlagt CIA.
Som spenningsbok fungerer «Dødspakten» som bare det. Men jeg savner noe mer dybde, både hos personene i boka, og også i selve temaet. Og så er det så voldsomt macho det hele. Boka fungerer nok mye bedre på brakka i en eller annen militærleir enn i en litterær feinshmeckersetting. Bare så det er sagt. Men spennende, ja det er det så det holder.

Andre bloggere om boka: Frank Savoia, ebokhyllami

Min omtale av neste bok, «Pandora».