Paula Hawkins – Piken på toget

Ikke helt på skinner…

Rachel kjører tog. Inn til London om morgenen, og tilbake til en miserabel hybel om ettermiddagen. Hun er skilt, og drikker alt for mye. Livet hennes er ikke helt på skinner. På strekningen kjører hun forbi stedet der hun for et par år siden var lykkelig gift. Og på grunn av stadige signalfeil som fører til hyppige stans, får hun god tid til å studere sitt tidligere nabolag gjennom togvinduet. Hun dikter opp livet til personene hun ser, blant annet et vakkert par som minner henne om sin egen tilbakelagte lykke. En dag kan hun lese i avisen at kvinnen er forsvunnet. Sakte infiltreres hun i det som har skjedd…..

For en som har to interrailturer på baken fra sin pure ungdom er det ikke så dumt å være på togtur. Og selv om turene kan virke rett så intetsigende og trege i starten, litt etter rutetabellen, er de viktige i oppbyggingen av historien. En historie som blir fortalt gjennom tre kvinner. Først og fremst av Rachel, lettere alkoholisert, og på et sidespor i livet. Anna er den andre, kvinnen som kapret ektemannen til Rachel, og bor i huset der Rachel var lykkelig. Til sist er det Megan, kvinnen i nabolaget som forsvinner.
Og grepet med å bruke tre fortellerstemmer er effektivt, fordi den som leser blir ført i forskjellige retninger hele tiden. Men oppbyggingen er etter min smak litt for sakte. Litt som et humpete forstadstog. Likevel økes farten etter hvert, og spenningen stiger, til den blir nærmest klaustrofobisk mot slutten.

Paula Hawkins gir oss fine portretter av sine tre kvinner, alle med sine svakheter og hemmeligheter, som gjør at du vet ikke helt hva du kan stole på. Mennene blir mer bakgrunnsfigurer, men likevel viktig til stede. Rachel er den vi kommer tettest inn på livet, og er en effektiv fortellerstemme, siden hun selv er usikker på hva som skjer/har skjedd i løpet av fyllekulene. Kan vi stole på denne stemmen?
Aller best er boka mot slutten da to av kvinnene forstår hva som er sannheten. Den isnende frykten de må dele er glimrende beskrevet. Og det er såvidt du får igjen pusten før Hawkins trygt fører deg fram til endestasjonen. Alt i alt passende lektyre på toget tur/retur Oslo.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, I Bokhylla, Frank Savoya, Betraktninger, Bea’s bokhylle, The Girl Who Reads

piken     terning4

Annonse:

2 Comments

  1. bjornebok

    7. november 2015 at 12:14

    Hei Ina, og takk for tilbakemeldinga.
    Når det gjelder Flink pike-sammenligninga er jeg langt på vei enig. Hørte den på lydbok (før jeg startet blogginga). Den var litt for irriterende intrikat synes jeg, men likevel underholdende.

  2. God omtale. Men ser alle andre liker denne boka bedre enn meg. Jeg klarte bare ikke å like den og hovedrollen var innmari masete og konseptet for opplagt. Ble heller ikke imponert over Flink pike som har omtrent samme konsept:)

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.