Camilla Grebe – Når isen brister

Psykologisk dybde

Stockholm.
En kvinne blir funnet drept. Halshugget.
Liket blir funnet i hjemmet til Jesper Orre, toppsjefen i ei stor motekjede. En profilert bedriftsleder, kjent for en knallhard lederstil. Han er søkk borte.
Dette er opptakten i denne psykologiske thrilleren, der vi møter tre fortellerstemmer:

En; politietterforskeren Peter, en mann godt opp i femtiårene. En til de grader desillusjonert mann med et håpløst forhold langt bak seg. Et forhold som resulterte i en sønn i tenårene han så å si aldri ser. Et barn han på ingen måte ønsket seg. Peter ser få om ingen lyspunkt i tilværelsen. Heller ikke jobben gir ham noe lenger. En nødvendig rutine.

To; Hanne trekkes inn i saken. En kvinne godt opp i sekstiårene. Gift med en svært dominerende mann. En mann hun ikke liker noe særlig lenger. Han vil ikke at hun skal jobbe med saken. Hun er syk. På vei inn i en tilstand som kan minne om begynnende demens. Hun trekkes inn i saken fordi hun er en anerkjent profilerer. I tillegg var hun inne i en sak for ti år siden. Også den gang en sak med et halshugget lik. Saken ble ikke oppklart. Likhetene mellom drapene er påfallende. Kan det være samme gjerningsmann? Peter ønsker henne ikke inn i saken. Fordi den gang for ti år siden hadde de to et forhold. Et forhold der Peter sviktet henne på verst tenkelig vis.

Tre; Emma, en kvinne i tjueårene. Ansatt i en av butikkene til Jesper Orre. Vi møter henne to måneder før det halshuggede liket blir funnet. Hun og Jesper er elskere. Men Jesper vil for enhver pris holde forholdet hemmelig. Han låner alle sparepengene hennes for å betale noen håndverkere. I tillegg forsvinner et verdifullt maleri fra leiligheten hennes. Hun står helt skrapet tilbake, uten penger til regningene. Tilværelsen er i ferd med å falle fullstendig fra hverandre. Og hun får ikke lenger tak i Jesper. Han gjør alt for å holde henne unna. Hun blir desperat.

Jeg må ærlig innrømme at dette er en av de vanskeligste bøkene jeg har omtalt. Vanskelig, fordi den innimellom føles innmari kjedelig. Preget av noen ganske hjelpeløse formuleringer (kan det skyldes oversettelsen). Med et plot uten de store overraskelsene, og der jeg har den skyldige sånn cirka 250 sider før slutt.
Likevel, det er noe der. Det psykologiske spillet, menneskene som befolker boka. Mennesker som er troverdige, som vi kommer i dybden på, med interessant fortid, med problematisk nåtid. Spennende mellommenneskelige aspekter, beskrevet med nerve og medfølelse.

Derfor, summert; en helt gjennomsnittlig thriller, men med spennende karakterer, framstilt på en langt over gjennomsnittlig måte med solide doser innlevelse. Noe som gjør at boka ender opp som absolutt leseverdig.

Takk til Gyldendal som sendte meg boka.

Andre bloggere om boka: Tine Sundal, Heartart, Bokelskerinnen

 
Annonse:

2 Comments

  1. Veldig kjekt å få repetert handlingen i denne boken, for den har sklidd inn i glemselen allerede. Ser vi er enig om terningkastet 🙂 Takk for link!

    • bjornebok

      7. mai 2017 at 21:24

      Kommer nok ikke til å henge igjen i det uendelige hos meg heller, men grei nok.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

© 2017 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.