Mo Hayder – Ulven

Klaustrofobisk

Mo Hayder, bare navnet sender frysninger nedover ryggraden. Og jeg er mer enn klar for bok nummer sju i serien om Jack Caffery. Noen flere opplysninger om denne serien finner dere i omtalen av Dukkene. Og for dere som kjenner serien kan jeg informere om at Flea ikke er med i denne boka, men Vandreren er så absolutt til stede.

Foreldrene til ei lita jente får en begynnende panikkfølelse. De kan ikke finne datteren. Like i nærheten får en familie besøk av to politimenn, et besøk som skal få store konsekvenser. Og ganske snart kommer grusomme detaljer om to drap fjorten år tilbake i tid til å bli sentrale i historien.

Etterforsker Jack Caffery er i området, på sin evige jakt etter de som er skyld i brorens forsvinning. Et traume Jack alltid bærer med seg.

Og med dette som bakgrunn inviteter Mo Hayder oss med på en klaustrofobisk reise rundt på den idylliske landsbygda i det sørlige England. En idyll som etter hvert skal stenkes i blod, gørr og innvoller.

Som alltid skriver Mo Hayder slik at jeg blir sittende kortpustet og i helspenn. Og ikke bare er det innmari spennende, men også glitrende godt skrevet. Kun en aldri så liten innvendig om at historien føles litt for konstruert. Men det blir jo bare for bagateller å regne.

Et grøssende godt punktum  på bokåret 2017. Takk til Gyldendal som sendte meg boka.

Andre bloggere om boka: Tine

 

Annonser

11 Comments

  1. Jeg er en av de som ikke hadde tålmodighet med å vente til boka ble oversatt. Lenge ventet jeg likevel, før jeg endelig kjøpte den på engelsk og leste som e-bok. Husker den forstsatt godt selv om dette var i siste halvdel av 2016. Jeg har lest alle 10 titler Mo Hayder har gitt ut, de som ikke er gitt ut på norsk, har jeg lest på engelsk. Jeg håper, håper hun gir ut flere titler! 😀 Her er min tekst om leseropplevelsen om du vil lese, ser jeg ikke var så positiv, men jeg digger Hayder likevel og som jeg skrev først her så husker jeg fortsatt boka veldig godt:

    http://stjernekast.blogspot.no/2016/08/wolf-av-mo-hayder-jack-caffery-77.html

    • bjornebok

      6. januar 2018 at 18:14

      Takk for hyggelig kommentar 🙂
      Ser du har blogget om den som «Wolf», så det er nok grunnen til at jeg ikke har lest omtalen din, så takk for linken.
      Jeg er enig med deg med det du skriver om oppkonstruert. Men det som trekker ned der tar hun i fullt monn igjen i måten hun skriver på, enig med deg – hun er bare helt rå!
      Jeg savnet også Flea. Men hun var faktisk med på en måte – Caffery tenkte på henne et par-tre ganger 🙂
      Håper hun er med neste gang….

  2. Jeg tror Mo Hayder er for grusomt for meg..
    Godt nytt år til deg Bjørn.:)

    • bjornebok

      2. januar 2018 at 11:23

      Hun er ikke så mye verre enn de fleste, men hun er grusomt god til å skrive 😀
      Godt nyttår til deg også!

      • Ikke lest ei eneste Mo Hayder bok, så her har jeg lystlesing å glede meg til ser jeg! Takler erfaringsmessig verre grusomheter enn Anita, så her ligger det an til et nytt forfattermøte for min del. Når jeg nå ser at Storytel har bøker fra Hayder liggende så må jeg jo spørre: hvilken starter jeg med: Poppet? Tokyo? Pig Island? eller Wolf? Help… 🙂

        • bjornebok

          3. januar 2018 at 19:00

          Jeg har klippet dette fra forlaget:
          De to første bøkene om Jack Caffery er Fuglemannen (2009) og Kuren (2009). Deretter kom politidykkeren Flea Marley inn i bildet sammen med Caffery og Mo Hayder startet serien som hun kaller Walking Man. Ritualer (Jack Caffery 3, Walking Man 1), Hud (Jack Caffery 4, Walking Man 2), Borte (Jack Caffery 5, Walking Man 3) og Dukkene (Jack Caffery 6, Walking Man 4).

          I tillegg har Hayder skrevet selvstendige bøker; Pig Island (2006), Tokyo (2008)og Hanging Hill (2013).

          Jeg vil selvfølgelig anbefale å lese/høre de i rekkefølge.
          Når det gjelder de tre selvstendige bøkene har jeg bare lest Tokyo, en mildt sagt spesiell opplevelse!

          Lykke til 🙂

          • Ahh.. tusen takk for hjelp! Det ser ut for at det i hovedsak er de selvstendige bøkene som ligger på Storytel da, og ikke Jack Caffery serien. Jeg lastet faktisk ned Tokyo før jeg leste meldingen din her, så da blir det den. Med mindre jeg skyter meg selv i foten med akkurat den boka? Jeg liker spesielle opplevelser, så det kan jo bli morro. Starter på den imorgen 🙂

            • bjornebok

              3. januar 2018 at 22:07

              Det er noen år siden jeg leste den, husker den var veldig annerledes og fascinerende 🙂

      • Takk. Jo. Jeg kikket på en Hayders bøker som mamma leste i en gang, og la den fra meg fort. Mamma liker det bedre dess værre det blir.. men ikke jeg. Jeg takler sikkert ting bedre i noen perioder enn andre, men har lært meg å holde meg unna en del type bøker fordi det har gitt meg mareritt..
        Ja, Marianne, under her, vi har vel hatt noen diskusjoner om diverse bøker vi har tålt, før..

  3. Hei og godt nyttår!
    (Eg skreiv ein kommentar som forsvann, trur eg. Dersom eg dobbeltpubliserer får du slette den eine)
    God omtale der du avslører passe mykje/lite. Eg les denne no etter å ha venta leenge på at boka skulle komma ut på norsk. Som alltid når det gjeld Hayder har eg gru-gleda meg; ho skriv så bra og intenst og uforutsigbart!

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published.

*

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

© 2018 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.