Hederlig krimdebut

JR Henrixen er politimann, komiker og buktaler! Med De udugelige debuterer han som krimforfatter.
Og hva annet da, enn en politikrim med hyppige innslag av humor.

Vi er i Tønsbergtraktene. Jan Petter Salte er en stødig politimann og familiefar.
En krigsforbryter fra Balkan rømmer på vei til en tannlegetime, og Salte kaster seg inn i jakten.
Men politifolk høyere på rangstigen overtar – her får kun de beste være med. Salte blir satt til å øke prosenten av henlagte saker (jeg blir fristet til å si salte ned saker) sammen med en broket gjeng politimenn – de udugelige som de kalles.

Jakten på krigsforbryteren utvikler seg til noe mye mer, med et gedigent pengeran som hovedingrediens.
De udugelige sitter på sidelinjen og ser at toppfolkene stadig roter det til, så ved hjelp av finurlige etterforskningsmetoder og stadige inngripener som plager vettet av de høye herrer blander de udugelige seg inn i saken.

Så hvordan er debuten til Henrixen?
Vel, jeg synes det starter ganske rotete. Mye prat og lite ull. Med en røff politisjargong for å presentere de viktigste personene. Henrixen kan utvilsomt sitt politifag, men fokuset er litt for mye akkurat på det i starten slik at framdriften blir heller laber. Historien er ispedd hyppig bruk av humor som jeg ikke alltid synes treffer like godt. Men heldigvis, det kommer seg etter hvert som forfatteren blir varm i trøya.
Og boka blir en skikkelig røverhistorie etter hvert, med mange tråder, skumle skurker og stigende spenning. Kanskje ikke akkurat høyspenning, men dog. Humoren treffer også bedre, og både språket og persontegningene har en fin utvikling utover i boka. Likevel, et aldri så lite ankepunkt er at det nesten bare handler om menn i en machokultur – med et par hederlige unntak. Og et par av kvinnene som er med blir nesten litt komiske – som for eksempel politikvinnen Astrid. Det eneste vi får vite om henne er at hun alltid strikker på møtene – ikke noe annet.

Siste halvdel av boka blir en anstendig politikrim med passe doser spenning som stadig tetter seg til, og der vi etter hvert også kommer litt bak den røffe politifasaden på noen av hovedaktørene.

Så for all del, JR Henrixen kommer ut av debuten på en hederlig måte. Og jeg leser gjerne neste bok om den godeste Salte og hans aparte kompanjonger. Men da håper jeg forfatteren kan stelle litt bedre med kvinnene.

Takk til Liv Forlag for boka.

Annonser