Maria Kjos Fonn – Kinderwhore

Sterkt!

Jeg hadde omlag 40 minutter igjen av lydboka på snaue seks timer, da det var tid for lunsj der nede på den greske stranda.
På vei til måltidet sa jeg til fruen at de siste 40 minuttene kom jeg til å lytte med solbrillene på, fordi jeg sikkert kom til å grine. Enten fordi det hele kom til å gå fullstendig til helvete, eller fordi det likevel kunne finnes et lys der, i alt det mørke.

Charlotte er rundt sju år da vi møter henne første gang, og rundt de 20 når boka er slutt.
Hun bor sammen med mor. Pluss en haug med fedre. Menn som kommer og går, noen etter bare en dag eller to, andre forhold kan vare noe lenger.
Mor drikker og knasker piller. Kveldene og nettene er hun ute for å finne nye kjærester. Om dagene sover hun.

En av disse mennene, Yassine, blir værende over et år. Han er snill, og bryr seg om Charlotte. Og for henne blir hver eneste dag som en julaften. De er til og med på ferie. I Sverige.
Men selvsagt kan det ikke vare.

Da Charlotte er tolv kommer en ny mann inn i livet til moren. En mann som ikke bare nøyer seg med den voksne kvinnen. Han vil ha datteren også. Overgrepene starter. Og med det en uunngåelig spiral i full fart nedover.
Alkohol, piller og dop. Utagerende festing, promiskuitet og prostitusjon.
Instanser kobles inn. Alt prøves. Ingenting nytter. Spiralen nedover øker i hastighet. Før hun til slutt møter Kristine. Er det likevel et håp, tross alt?

Det er så sterkt! Hele følelsesregisteret blir aktivert, fra små smil i de få lyse øyeblikkene, via oppgitthet, fortvilelse og medlidenhet til gryende sinne som går over i frådende raseri.
Maria Kjos Fonn makter å få en godt voksen mann til å leve seg fullstendig inn i livet til en liten jentunge, til å kjenne fortvilelsen til en gryende ungdom, til å føle fornedrelsen og håpløsheten på vei mot voksenlivet.
Og, utrolig nok, midt oppi det hele får hun meg til å smile. Ikke fordi det er noe særlig å smile av, men fordi språket har en litterær kvalitet med uventede vendinger og finslepne formuleringer som gjør at jeg nikker beundrende.

Og skulle du i det hele tatt være i tvil, kan jeg bekrefte at jeg hadde solbrillene på de siste 40 minuttene på solsenga. Og de trengtes!

En sterk lytteopplevelse som jeg anbefaler på det varmeste.

Jeg hørte hele boka som lydbok, lest av forfatteren selv, med en stemme som kledde historien.
Etter at jeg kom hjem har jeg også lest flere utdrag i papirformatet, så en stor takk både til Lydbokforlaget og Aschehoug for boka.

Andre bloggere sin mening: Beathes bokhjerte

 

Annonser

2 Comments

  1. Ja, dette er sterke saker! Jeg ble så begeistret for denne at jeg måtte lese debutboken hennes også og den var for det aller meste nesten like rå som denne romanen selv om ikke temaene var de samme.
    Det er ingen tvil om at hun har gode språklige kvaliteter og har en egen råhet i det hun skriver. Man skal være ganske hardhudet om man ikke lar seg berøre av det hun formidler.
    Tusen takk for link 🙂

    • bjornebok

      14. september 2018 at 23:26

      Takk for flott kommentar, Beathe!
      Så du hadde skrevet en til – det er et eller annet med innstillingene på spam-filteret som gjør at kommentarene ikke kommer gjennom, men jeg finner ikke ut hva det er.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2018 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.