Språklig perle

Av og til er det nødvendig med en pause fra krimmens skrekkeligheter. Så jeg plukket fram en unnselig bok mellom alle de blodige mursteinene, sommergul i fargen, av debutanten Hilde Rød-Larsen.

Peter og Ingrid bor på fasjonable Nesøya. Han nyslått pensjonist, hun femten år yngre og i full jobb.
Historien starter om morgenen, og avsluttes når natten kommer.
Tilsynelatende en helt normal morgen med de vanlige rutinene.
Likevel settes en skurrende tone om at alt ikke bare er idyll når hun går ut døra for å reise til jobben – uten å si et eneste ord.
Så følger vi dem resten av dagen, årets første sommerdag. Hun i Oslo. Han på Nesøya.

En bok som ikke ruver fysisk i landskapet, dette. Et par hundre sider i et lite format, lest på et par timer.
Likevel med en iboende styrke, en språklig perle. En slik bok som må leses sakte for å få med de finslepne detaljene. Ofte lager jeg eselører i slike bøker, for å finne tilbake til gullkornene. Denne ble full av bretter.

En sakteflytende og intens bok med hendelser i nåtid som speiler seg i fortiden samtidig som den setter spørsmålstegn ved fremtiden.
En stille bok hvor ettertanken kommer krypende inn i bevisstheten når siste side er lest.
Likevel kunne jeg ønsket at forfatteren hadde tatt historien litt lenger, vært djervere, utfordret mer. Og jeg skulle rett og slett ønsket at den var litt lenger.

En stilsikker debut som vitner om en sterk litterær stemme.

Leseeksemplar fra forlaget – takk til Aschehoug for boken.

Annonser