Gert Nygårdshaug – Eclipse i mai

I stor ærbødighet…

…er det at jeg skriver dette.
I ærbødighet for en av våre aller mest eminente forfattere.
Gjennom mange år har Gert Nygårdshaug gitt meg store leseropplevelser – kan hende noen av de største.
Så med hvilken rett kan jeg da sitte her og mene noe om dette?
Vel, jeg regner med at han skriver bøkene sine for slike som meg, som elsker å lese, som lar seg forføre, som lar seg rive med, som forsvinner inn i disse underlige, fantastiske universene han skaper.
Og akkurat da jeg satt og funderte på nettopp dette – på terrassen – kom en sommerfugl flagrende forbi – en av årets sjeldne – noe som fikk meg til å tenke på Mengele Zoo – så det var sikkert et tegn på at jeg får lov å mene noe også om «Eclipse i mai» 🙂

Jeg har ikke lyst til å fortelle så mye om hva boka handler om – med fare for å røpe noe, og dermed ødelegge leseopplevelsen. Men noe må det bli.
Vi møter to hovedpersoner, i to parallelle historier: Gudolv Gudvolden, litteraturelsker, oversetter av europeisk klassisk litteratur, og leiemorder. Den andre er Haydir Temir, matematikklærer, og menig soldat i den tyrkiske hæren.
Gudolv Gudvolden skal ut på sitt åttende oppdrag som leiemorder, det åttende av totalt ti.
Haydir Temir forsøker å overleve som soldat i de kurdiske grenseområdene, og drømmer om å skape en framtid for seg og sin lille familie i Tyskland.
Og med fjærlette sommerfuglvingeslag nærmer disse historiene seg hverandre.
To sterke historier – med mye tragedie i seg – som får meg som leser til å tenke på hva som er rett og galt, hva som er ondskap og hva som er godhet. Og skal vi som menneske få lov til å leke Gud (Gudolv Gudvolden), har vi rett til å dømme andre mennesker?

I noen av bokomtalene mine – særlig innen krimgenren – har jeg lett for å kritisere at historien er lite sannsynlig/troverdig. Sånn er det også denne gang.
Men det som gjør litteratur til stor litteratur er nettopp dette, at du, tross dette usannsynlige, likevel tror på hvert eneste ord du leser.
«Eclipse i mai» er ei bok som trekker meg som leser inn, gjør at jeg blir helt oppslukt, glemmer tid og sted, lar meg forføre – fullstendig. Språket er så litterært vakkert, samtidig som det er lett tilgjengelig. Jeg vil bare lese og lese, og når slutten nærmer seg vil jeg ikke at det skal slutte, det blir nærmest en fysisk smerte.

Så derfor – takk Gert Nygårdshaug – fordi du skriver!

Også en takk til juritzen forlag som sendte meg dette lesereksemplaret. Boka kommer ut i høst. Og den anbefales på det varmeste!

Andre bloggere om boka: Skrivehula, Min bok-og maleblogg, Stjernekast

Link til omtale av «Budbringeren» av samme forfatter.