Peter May – Drapet på Entry Island

Storslått og gripende 

Reklame: Boka fikk jeg som leseeksemplar av Goliat Forlag.
(Dette innlegget er merket reklame fordi Forbrukertilsynet har kommet med krav om at leseeksemplar skal merkes som det.
Jeg vil presisere at denne omtalen fullt og helt er basert på min leseopplevelse, og på ingen måte påvirket av at boka er et anmeldereksemplar.)

Når jeg leser tittelen på boka ser jeg for meg nok ei bok fra ei lita øy utenfor Skottland et sted, men vi skal til en helt annen kant av kloden, St. Lawrence-bukta på østkysten av Canada, til ei øy med snaut hundre forblåste innbyggere. Hvor stedets rikeste mann blir funnet drept.  Men vi skal faktisk også til Ytre Hebridene igjen – mer om det senere.

Boka består av to parallelle historier. Dette drapet på Entry Island, og en historie fra 1800-tallet.

Denne mannen blir altså funnet drept, og fremst i rekken over mistenkte står kona hans, Kirsty. Fordi hun har nettopp avslørt mannens utroskap.
Etterforsker Sime Mackenzie fra Montreal-politiet er med i teamet som skal etterforske drapet. En nedtrykt etterforsker som sliter med store søvnproblemer etter en opprivende skilsmisse. Ekskona er forøvrig også med i etterforskningteamet, og vi får dermed en bihistorie omkring deres forhold. Allerede i første avhør kommer tvilen smygende inn i Sime. Er Kirsty den skyldige? Og han har en vag anelse om at han har sett kvinnen før. Men hvor?

Den andre delen baserer seg på ekte historiske hendelser. På 1800-tallet ble Ytre Hebridene åsted for store menneskelige tragedier. Landeierne trengte mer plass til sauene, det var mer lønnsomt med husdyr enn mennesker. De fattige bøndene som hadde bodd på øyene i generasjoner ble fordrevet, de fattigslige husmannsplassene ble brent ned, folk ble drept og mange døde av sult, særlig barn og eldre. Mange ble ufrivillig deportert til Canada.
Og midt oppi dette blir unggutten Sime, sønn av en husmann, forelsket i lordens datter, Kirsty. Og en tragisk historie utspiller seg.

Vi har dermed en Sime og en Kirsty i begge historiene. Kan det i det hele tatt være mulig at disse historiene kan ha noen berøringspunkter, med et tidsgap på nærmere 200 år?

Igjen en grandios historie fra Peter May, hvor han i velkjent stil briljerer i vekslingen mellom mennesker og naturen som omgir dem. Goldt, blåsete, kaldt, fuktig. Men også vakkert og innbydende.
Og igjen denne vekslingen mellom nåtid og hendelser langt tilbake i tid, og hvordan disse hendelsene langsomt griper fatt i hverandre.

Selve krim-intrigen i nåtid er sånn passe spennende. Likevel med en solid nerve med en forbrytelse plassert i et avgrenset geografisk område, hvor alle kjenner alle, hvor man ordner opp selv fordi øya ikke har politi, ofte på bare nevene, i et lokalsamfunn befolket med sterke personligheter. De fleste karakterene står til troende, og i velkjent Peter May-stil går det mot en sitrende avslutning der elementene er nådeløse. Mørke og storm, hav og klipper.

Men det er fortellingen  fra 1800-tallet som griper hardest tak i meg. Den er tragisk og storslått. Beskrevet så levende at man kjenner sulten, kulden, vinden og luktene. Og man føler strevet, fortvilelsen og fornedrelsen direkte på kroppen.

Igjen en kvalitetskrim fra Peter May!

Boka er oversatt av Ragnhild Aasland Sekne.

Andre bloggere om boka: Artemisias verden

Flere bøker av May: Svarthuset, Lewismannen, Lewisbrikkene, Coffin Road, Ualminnelige mennesker

Annonser

6 Comments

  1. Fin omtale, denne høres interessant ut. Jeg har ikke denne. Jeg har lest 4 andre av han, men ikke omtalt noen. (Forrige gang jeg kikket i denne blogg-posten, manglet terningkast – savnet det, men nå er den på plass ser jeg – synes det er greit med terningen jeg – har ikke så fin som din, så jeg setter bare tallet jeg.)

    • bjornebok

      18. oktober 2019 at 18:50

      Takk, Randi!
      En liten forklaring til manglende terning første gang du var innom:
      Det har med når jeg legger ut link på facebook, og hvilket bilde som velges automatisk. Har jeg med terningen kommer ofte den opp i stedet for bilde av boka. Så det er grunnen …

  2. Godt at du også likte denne boka.:)
    Er jo helt enig med deg jfr min egen omtale- spesielt er fortidshistorien særdeles gripende.
    Takk for link.:)

  3. Synd Peter May-bøkene ikke kommer ut på et mer seriøst forlag, som ville tatt seg råd til fagmessig ombrekking.

    • bjornebok

      18. oktober 2019 at 13:39

      Det er du som er fagmannen, Jean-Louis 🙂
      Jeg legger ikke merke til det, er vel fordypet i handlingen …

Legg igjen en kommentar til Anita Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2019 Bjørnebok

Theme by Anders NorénUp ↑

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.