Robert Dugoni – Siste åndedrag

Grei politikrim

(Reklame. Boka har jeg fått fra Gursli/Berg forlag.)

Kanskje ikke det mest politisk korrekte, å lese politikrim fra Seattle i disse tider. Men det er nok andre enn Robert Dugoni som må påta seg skylden for tilstanden der borte …

Tracy Crosswhite er tilbake i Seattle-politiet etter å ha løst det 20 år gamle forsvinningsmysteriet rundt søsteren i forrige bok. I starten av den boka skjedde et drap på en ung kvinne på et billig motell. Nå kan det se ut til at det utvikler seg, at en seriemorder er på ferde. Og at han kan ha drept tidligere også, kanskje så langt tilbake som ti år. Den gang var det sjefen hennes, Nolasco, som etterforsket. Noe han gjorde heller dårlig …

Tradisjonell politikrim dette, med røffe etterforskere, hvor Tracy er den røffeste av dem alle. Der stadig nye scener utspiller seg, og der replikkvekslingene fyker veggimellom som skutt fra en mitraljøse. Effektivt og underholdende, joda, men har vel strengt tatt lest noe lignende en del ganger før. Veldig amerikansk i stilen, og dere som kjenner smaken min, vet at jeg ikke alltid er like begeistret for akkurat det.

Tracy er igjen en likandes heltinne. I andre ende av skalaen er Nolasco, arketypen av den avskyelig sjefen. Der sistnevnte stadig stikker kjepper i hjulene på etterforskningen, men Tracy er ikke den som gir seg ved første sverdslag.

Spennende er det, stort sett hele veien, selv om det blir noen langdryge blindspor innimellom. Ellers sitter jeg med en følelse underveis av å se en film i måten Dugoni skriver på. Egentlig ikke så ueffent, det. Men nå, ei ukes tid etter at boka var lest, må jeg innrømme at mye har forsvunnet ut av bevisstheten. Så noe uutslettelig inntrykk gjorde den nok ikke …

Konklusjonen blir at dette er en helt ok politikrim. Grei underholdning i sommervarmen.

Boka er oversatt av Kurt Hanssen.

Andre bloggere sin mening: Beathes bibliotek, Hverdagsnett

Flere av Dugoni: Min søsters grav, Lysningen, Kvinnen uten ansikt