Unni Lindell – Nabovarsel

Virvlende Snø 

(Reklame. Boka er et leseeksemplar fra forlaget.)

Denne gang serverer Unni Lindell en ny, rykende fersk heltinne, politibetjent Lydia Winther med kallenavnet Snø. Rykende fersk både for oss lesere og som politi, så vidt uteksaminert fra politihøgskolen som hun er.
Cato Isaksen er totalt fraværende, og Lindells siste heltinne, Marian Dahle, har nå blitt sjef.

Det er høysommer. Sonja Jensen er alene hjemme for å lese til en ny matteeksamen. Den første gikk ikke helt etter planen. Hun har fått jobb med å stelle hagen til naboene, som er bortreist over lengre tid. Sonja ser noe skummelt i nabohuset, og kontakter derfor politiet. Snø blir med på sin første utrykning sammen med en mer erfaren kollega.
Men de finner ingenting.
Likevel har Snø en urofølelse i kroppen, og oppsøker Sonja igjen. Men da er hun forsvunnet …
Det hele utvikler seg til en skikkelig røverhistorie med en skruppelløs drapsmann og en meget spesiell medhjelper, hvor spor fører til oljebransjen. Der enkelte aktører gjør hva de kan for å sikre profitt.

Først til Snø. En hovedkarakter jeg fikk skikkelig sansen for, skarp og ivrig som hun er. Og samspillet med kollegaen «Hay» er troverdig og godt framstilt.
Snø har også en mørk fortid som blir et sidespor i fortellingen. Et sidespor jeg ikke er like begeistret for.
Drapsmann og medhjelper er framstilt så skremmende i all sin kyniske grusomhet at de gir skikkelige frysninger.

Boka er skrevet i svært korte, effektive kapitler hvor Snø til tider virvler rundt i et heseblesende tempo. Men innimellom synes jeg enkelte scener blir i korteste laget, mer som en kryssklippet thriller, hvor jeg savner dybde.
Unni Lindell er en mester i å skape uhyggestemning, men kanskje drar hun det litt vel langt denne gang.
Spenningen er der det meste av tiden, selv om den, særlig på slutten, blir vel oppskriftsmessig.

Nok en gang spriker løssalgspressen i sine anmeldelser. Jeg lander et sted midt i mellom. Noen partier er aldeles glimrende, andre mer på det jevne. Åkkesom,  god underholdning er det.
Og gjett om jeg gleder meg til å lese mer om Snø …

Flere av Lindell: Jeg vet hvor du bor, Dronen