Rogalandskrim med høyspenning
Krimdebutant Espen Skjerven er til daglig dommer i Jæren tingrett og dermed ikke helt ukjent med forbrytelse og straff. Noe opptakten til denne historien virkelig bærer preg av der vi blir med inn i rettssalen hvor investor Erik Hoff står tiltalt for dobbeltdrap.
Politibetjent Tom Grayston er der også – han har vært hovedetterforsker i saken.
Hoff blir dømt, men i etterkant av saken begynner tvilen å melde seg hos politimannen. Sammen med kollega Dagny Stokka begynner han å snu noen steiner i saken. Noe som setter i gang en kjede av hendelser – en tsunami av grove forbrytelser skal ryste Rogaland i ukevis framover mot jul …
Før jeg begir meg inn på min mening om boka vil jeg sitere fra forfatterens etterord:
«…., hvor hovedmålet har vært å lage spennende underholdning. Samtidig har jeg ønsket å utfordre sjangeren noe: å bringe alvoret inn i fiksjonen. Leseren gis anledning til å stille seg følgende spørsmål: Kunne dette ha skjedd i virkeligheten, og gjør samfunnet nok for å hindre denne typen kriminalitet?»
Jeg flytter forfatterens første spørsmål inn i rettssalen der jeg som juryformann feller følgende kjennelse:
Juryen svarer med mer enn seks stemmer ja på spørsmålet om dette er spennende underholdning.
Det fordi Espen Skjerven har skrevet en krim med stort tempo, stadig nye overraskelser og tilstedeværende spenning hele veien igjennom.
Mest imponerende er åpningsscenen fra rettsalen, her er forfatteren utvilsomt på hjemmebane. Og det er slett ikke verst når historien går over til å bli en mer konvensjonell politikrim heller.
Når det gjelder forfatterens neste spørsmål om dette kunne ha skjedd i virkeligheten, vil nok svaret være et ubetinget ja der også. Det er mye fælt som skjer i boka etter hvert, men det er vel ettertrykkelig slått fast at virkeligheten overgår fiksjonen når det gjelder menneskelig grusomhet.
Men selv om alt kunne ha skjedd i virkeligheten, synes jeg likevel forfatteren kunne ha begrenset seg litt innimellom. Jeg sitter med en følelse av at det er til tider blir litt overlesset. I stedet for enkelte ugjerninger i boka kunne forfatteren med hell «killed some darlings».
Så har vi den spenningsforsterkeren der etterforskeren eller hans nærmeste blir personlig involvert/truet/mishandlet eller lignende i handlingen. Den kommer i krimbok etter krimbok. Den sliter jeg ofte med, også i denne historien.
Disse innvendingene til tross; Espen Skjerven har levert en bunnsolid debut som krimforfatter. En Rogalandskrim med høyspenning.
Andre bloggere om boka: Hverdagsnett, I Bokhylla, Betraktninger, Henningbokhylle
Takk til Espen Skjerven som sendte meg boka!
 |
 |
14. juni 2020 at 20:36
Enig med deg i det meste her. Synes også at det ble litt mye med det som skjedde på slutten- var det ikke nok som det var liksom- men for all del, utrolig spennende og lovende som debut!
14. juni 2020 at 21:42
Takker, Anita!
Leste omtalen din tidligere i dag, og så vi var helt på linje angående denne 🙂
28. april 2020 at 18:20
Leste den i mars og ser vi er enig om mye. =) Det var uvant og lenge siden sist jeg leste en krim med tempo. Takk for link. =)
28. april 2020 at 18:33
Ja, så det 🙂
Bare hyggelig å reklamere for kolleger.